Flere profilerte Høyre-politikere, inkludert Torbjørn Røe Isaksen og Heidi Nordby Lunde, har nylig ført en koordinert kampanje i mediene mot venstrepartienes «næringslivsfiendtlige» politikk. SV og Rødt, eller «ytre venstre», som Frps stolte regjeringspartner så ribbet for selvinnsikt kaller det, nærer angivelig et rasende hat mot privatøkonomi og individuell suksess. Skrekkens hjerte er venstrepartienes kamp for å garantere at fellesskapets midler går til velferd, snarere enn rett i lommene på kommersielle aktører. Dette er ikke synonymt med å hate norsk næringsliv – det er nøktern politikk som søker å reparere en åpenbar feil.
Millioner av norske skattekroner som er blitt gitt i støtte til private barnehager, har endt opp i sveitsiske bankkontoer. Investeringer i norske barnehager gir tre ganger høyere avkastning enn investeringer i aksjemarkedet. Likevel stemte Høyre i Stortinget for å beholde velferdsprofitørene. Nå løper de fra avis til avis for å formidle fabelen om den store, stygge, markedshatende ulven på ytterste venstre, hvis eksistensgrunnlag er å kvele all norsk næring.
Høyre har misforstått noe helt elementært: næringspolitikk handler ikke om å gjøre det så lett som mulig å være selskap eller gründer. Næringspolitikkens rolle må være å finne balansen mellom et sunt næringsliv og et rettferdig fellesskap med små forskjeller. Da må man innse hvor kritikkverdig det er at multinasjonale selskaper tjener store penger på norsk velferd med det offentliges velsignelse. Det er kvalitativ forskjell på å stimulere til konkurranse i privat sektor på den ene siden, og å invitere private aktører til å håve inn offentlige kroner på å oppfylle det offentliges ansvar på den andre. Noen ting er for viktige til å drives av det private med profitt i mente.
Noen ting er for viktige til å drives av det private med profitt i mente.
Norge er i ferd med å bli butikk. Det offentlige blir privatisert i et dundrende tempo. Barnehager, renovasjonstjenester og norsk infrastruktur selges ut til multinasjonale selskaper, eller til den som leverer billigst – med arbeidernes vilkår og gratisprinsippet i velferden som offer. Dagens anbudsvelferd vitner om en skummel dreining i politikermentaliteten: det er blitt stadig lettere å skyve ansvaret for egne borgere over på kontrakter med kommersielle aktører.
Hvis ingenting er for hellig til å konkurranseutsettes, står det offentlige Norge overfor store utfordringer. Det offentlige er kommunen, fylket, staten – den demokratiske arenaen som sikrer at alle, uavhengig av størrelsen på lommeboken, kan forme sine lokalsamfunn. Om Høyres skjeve tolkning av næringspolitikk får råde uimotsagt, vil det offentlige forsvinne inn i skyggen til fordel for lommebokas herredømme, og multinasjonale selskaper får håve inn penger på kritisk viktige tjenester ingen slipper unna å etterspørre, som sykehus og barnehager. Her sier SV stopp, mens Høyre ruller videre.
Jørgen Skogan