Annonse
12:14 - 13. juni 2018

Opprop: Utdanningsdirektoratets døve ører

Arbeidet med kjerneelementene i norskfaget bærer preg av et direktorat som ikke ser seg forpliktet til å lese høringsuttalelser korrekt eller begrunne faglige valg.

Annonse

Samarbeidsnemnda for norrøn filologi, som representerer forskere fra flere universiteter og høyskoler, ga innspill til et forslag fremmet av Utdanningsdirektoratet, et forslag om kjerneelementer i norskfaget. Innspillene ble både publisert i mediene, blant annet i Klassekampen (10.3) og Morgenbladet (16.3), og i en egen høringsuttalelse til direktoratet, sitert i flere medier i dagene som fulgte.

Direktoratet foreslo nemlig at eldre språk- og litteraturhistorie skulle nedprioriteres. Vi og mange andre argumenterte for at skolen bør fortsette med å gjøre eldre språk og litteratur kjent for elevene. Det er viktig for den enkelte å få tilgang til en litteratur de neppe vil oppdage på egen hånd, og det er viktig for samfunnet at vi har et visst kunnskapsnivå om den språklige og litterære fortiden.

Nå har direktoratet gitt respons på høringsuttalelsene, og formuleringen fra direktoratet om språk- og litteraturhistorie innledes slik: «Fagmiljøene ved flere UH-institusjoner er kritiske til at vi har tonet ned kronologien i språk- og litteraturhistorie.»

Det er få som har ytret ønske om tradisjonell kronologisk undervisning i språk- og litteraturhistorie. Vi påpekte at eldre språk og litteratur allerede er kraftig nedprioritert, og at dette ikke bør reduseres ytterligere. Vi hadde ingen formening om hvordan stoffet skal formidles. Ved å tillegge kritikerne andre synspunkter enn de som fremmes, unngår direktoratet å ta stilling til de faglige tilbakemeldingene de faktisk fikk.

Det er interessant å lese hvordan direktoratet vil gripe inn i det som tidligere har vært del av lærerens ansvar: «Elevene skal fortsatt lese tekster fra ulike tider og kulturer, men vi legger ikke opp til en lineær gjennomgang av litteraturhistorien. Elevene skal gjøre dypdykk i språk- eller litteraturhistorie for å sette tema de arbeider med inn i en språklig og historisk sammenheng.»

Direktoratet har talt, ikke om hva læreren skal undervise i, men om hvordan. Om elevene skal lære noe om for eksempel sagalitteraturen, fremstår fortsatt som såpass uviktig for direktoratet at det blir overlatt til tilfeldighetene. Ut fra formuleringen er det også urovekkende at de dypdykkene direktoratet omtaler i sitatet over, dreier seg om «språk- eller litteraturhistorie». Blir det slik at elevene enten får kunnskap om det ene eller det andre, eller er dette simpelthen en lite gjennomtenkt formulering?

Refleksjon om faglig innhold er bortimot fraværende i direktoratets respons til høringsuttalelsene: «For å gi rom for dybdelæring, har vi redusert deler av det eldre kulturhistoriske stoffet, som norrønt språk og eldre språkhistorie.» Hvorfor det nettopp er dette stoffet som skal reduseres, gis det ingen begrunnelse for. Direktoratet har imidlertid mottatt mange argumenter for at dette stoffet ikke bør reduseres, men de argumentene er sporløst forsvunnet i direktoratets respons til høringsuttalelsene.

I det hele tatt bærer arbeidet med kjerneelementene i norskfaget preg av et direktorat som ikke ser seg forpliktet til å lese høringsuttalelser korrekt eller begrunne faglige valg. Stråmannsargumentasjon, selektiv og feilaktig lesning av høringsuttalelser ser dermed ut til å bli avgjørende for hvordan fremtidens norskfag vil se ut. Vi mener denne prosessen ikke tilfredsstiller de krav til faglighet, redelighet og saksgang vi kan forvente fra et direktorat.

Bernt Ø. Thorvaldsen, professor, Universitetet i Sørøst-Norge

Kristel Zilmer, førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet

Ivar Berg, førsteamanuensis, NTNU

Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis, NLA Høgskolen

Jan Ragnar Hagland, professor, NTNU

Odd Einar Haugen, professor, Universitetet i Bergen

Eldar Heide, førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet

Karl-Gunnar A. Johansson, professor, Universitetet i Oslo

Jon Gunnar Jørgensen, professor, Universitetet i Oslo

Elise Kleivane, forsker, Universitetet i Oslo

Helen Frances Leslie-Jacobsen, prosjektleder, Universitetet i Bergen

Klaus Johan Myrvoll, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger

Endre Mørck, professor, Universitetet i Tromsø

Gudlaug Nedrelid, professor, Universitetet i Agder

Jens Eike Schnall, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Marit Aamodt Nielsen, professor, Universitetet i Agder

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.