Annonse
00:00 - 01. juni 2018

Om alternativer til toleranse

For hver person som skryter av sin egen toleranse, finnes det en person som føler seg uglesett og utstøtt, men altså «tolerert», skriver Toril Moi.

Annonse

Når folk begynner å prate om toleranse, blir jeg vanligvis dypt irritert. Å gå rundt og føle seg tolerant er sikkert behagelig, tenker jeg. Kanskje det kaster en fin moralsk glans over hverdagen til dem som altså føler seg så skrekkelig tolerante. Men det er jo ikke like morsomt å gå rundt og føle seg tolerert. 

Det er noe med selve toleransebegrepet som allerede understreker hvem som er innenfor og hvem som er utenfor, hvem som får lov til å tolerere, og hvem som må finne seg i å bli tolerert. «Toleranse» blir rett og slett feil ord i mange sammenhenger. Toleransebegrepet er for eksempel dårlig egnet til å fange opp det vesentlige ved debattene omkring safe spaces og metoo. Om vi skal forstå dagens former for ulikhet, utstøtelse, ekskludering og maktmisbruk, trenger vi et mer nyansert ordforråd.

Jeg finner inspirerende alternativer til begrepet «toleranse» hos filosofene Hannah Arendt, Iris Murdoch og Stanley Cavell. De har til felles at de insisterer på at en ikke kan tenke kritisk (for eksempel om ekskludering og maktmisbruk) om en ikke begynner med å rette sin fulle oppmerksomhet mot det konkrete og partikulære, mot det spesifikke tilfellet.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Forfatterforeningen har beklaget den formen æresrettens arbeid tok.»
«En æresdom kan, i motsetning til en landssvikdom, ikke sones.»
«Det er ikke treffende å karakterisere forslaget som masseovervåkning av egne innbyggere.»
«Det er både trist og provoserende at Kyrre Wathne tillater seg å si noe så historieløst og reduserende.»
«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»