Annonse
00:00 - 08. juni 2018

Nikab-vedtaket forbyr symptomet, uten å tenke på årsaken, skriver Markus Slettholm.

Nikab-vedtaket forbyr symptomet, uten å tenke på årsaken, skriver Markus Slettholm.

Annonse

Ønsket om å forby ting man ikke liker, og som i praksis ikke finnes, er i vinden fra høyre om dagen. Lov og orden-fløyen i Frp kjempet i vår gjennom et landsmøtevedtak om forbud mot bønnerop fra moskeer, selv om få eller ingen moskeer faktisk praktiserer det. Nytt av uken er at Frp denne gang fikk med seg stortingsflertallet på et nytt forbud rettet mot muslimer: mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i alle undervisningssituasjoner (les: nikab).

Det finnes ingen nøyaktige tall på hvor utbredt problemet egentlig er, men tankesmien Minotenk anslo i 2014 at mellom 50 og 100 norske kvinner bærer nikab. Antall studenter og elever som bærer nikab, er på grensen til det mikroskopiske. Fra min tid i norsk skolevesen; grunnskole, videregående og som student, så jeg aldri et eneste ansiktsslør i klasserommet. Da den Blindern-baserte studentavisa Universitas i vår skulle rette søkelyset mot tematikken, endte de opp med selv å gå til innkjøp av en nikab for å ikle en reporter som til vanlig lar håret flagre fritt, for så å intervjue henne om hvordan det var å gå med plagget. Å finne en som oppfylte disse to parametrene, student med nikab, var en umulig oppgave.

Dessverre adresserer ikke forbudet som nå er vedtatt i Stortinget med støtte fra Frp, Høyre, Venstre og Senterpartiet sakens problematiske kjerne; at kvinner ikler seg ansiktsdekkende plagg. Det rammer derimot en liten gruppe sin lovfestede rett til utdanning. For om man har en så sterk religiøs overbevisning det til syvende og sist kreves for å bruke nikab, velger man å være tro mot Gud eller å få en utdannelse? I mange tilfeller vil svaret være førstnevnte.

Store deler av det politiske spekteret deler grunnpremisset: At man vil nikab-bruken til livs. Det er veien dit man strides om, og det er også det som gjør denne debatten så vanskelig – og ubehagelig. Det er nemlig enkelt å sympatisere med motstanden mot nikab. Et plagg som majoritetsandelen av verdens muslimer mener ikke hører hjemme i et moderne samfunn. Også blant muslimske lærde er bruken høyst omdiskutert, og du skal lete lenge, med en godt påkostet lupe for å finne noe som kan peke i retning av et nikab-påbud i Koranen. Plagget signaliserer også en tilbaketrekning og isolasjon fra det offentlige rom som harmonerer heller dårlig med den åpne, rause og massedeltagende offentlighet vi etterstreber. Du skal være imponerende lite trangsynt om du ikke rynker på nesen av ansiktsdekkende plagg i bybildet. Men man kan, som Frp-liberalister ironisk nok så ofte sier, ikke forby alt man ikke liker. Det være seg proffboksing, Segway, poker eller religiøse hodeplagg.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer