Gunnar Aakvaag argumenterer for mindre religion i skolen. I Morgenbadet 25. mai er han opptatt av læreplanens argumenter for KRLE. Vi har samme sted, en uke senere, forsøkt å vise at KRLE-faget ikke har de ambisjonene Aakvaag tillegger det. Faget forutsetter ikke at religion er viktig. Det søker ikke å underlegge elevene religionens diktat. Aakvaag er imidlertid ikke beroliget. I Morgenbladet 8. juni fremfører han følgende argument: Faget er formelt ikke forkynnende, men i sitt vesen «pusher» det religion på barn og foreldre.
Slik vi forstår Aakvaag er det antallet religioner som presenteres, og mengden undervisningstimer i faget, som avstedkommer denne effekten. Med så mye religion på planen formidles implisitt at religion er legitimt og viktig. Det signalet bør skolen imidlertid ikke sende. Det er ikke sant. Gud er død. I dag er religion sosialt, intellektuelt og moralsk utdatert. Derfor: Religionsundervisningen bør reduseres sterkt, og KRLE legges ned.
Mye kan sies om det Aakvaag skriver. Vi vil trekke frem ett poeng: KRLE bør hverken legitimeres eller avvises med utgangspunkt i en bestemt forståelse av religion. Aakvaag gjør det siste. Den typen begrunnelse har et totalitært drag over seg. Den tar ikke mangfoldet på alvor. Vi vil begrunne faget slik: 1) Mennesker fortolker sine liv forskjellig. 2) For mange oppleves disse fortolkningene viktige. 3) Vi skal leve sammen.
Gitt at dette er sant, bør det i den offentlige skolen finnes et rom for samtale om religion og livssyn der mennesker ikke idiotforklares. Det bør finnes et rom der elevene blir kjent med det som er fremmed, et rom der de kan utvikle et samtalefellesskap på tross av grunnleggende uenigheter. Det rommet tror vi (K)RLE-faget kan være. Et sekulært, liberalt demokrati trenger et slikt rom.
Espen Schjetne
Ole Henrik B. Hansen
Mette Ramstad
Andrew Thomas