Kommentar

Kendrick Lamar fortalte noe vi alle visste om n-ordet, på en temmelig ubehagelig måte, skriver Alexander Zlatanos Ibsen.

---

Alexander leser nyhetene

Politikere leser nyheter med rødpenn.

Faste skribenter i spalten: Sveinung Rotevatn fra Venstre, Lan Marie Nguyen Berg fra Miljøpartiet De Grønne, Alexander Zlatanos Ibsen fra Høyre og Magnus Marsdal fra tankesmien Manifest.

---

Det er i hovedsak i hiphop man i dag kan høre n-ordet. Men her brukes det til gjengjeld absolutt hele tiden. Det er lenge siden hiphop ble allemannseie for fans, men spesielt på artistsiden er det fortsatt i hovedsak en «svart» sjanger. Dette til tross for at det er mange år siden Eminem sparket inn døren for hvite artister – faktisk så mange år at datteren hans, som han rappet om som baby, er blitt så stor at hun i teorien lett kunne gjort ham til bestefar.

Én ting nesten all hiphop har til felles, er at den egner seg elendig for karaoke. Nesten ingen klarer å rappe seg gjennom et vers, slik man uanstrengt kan raute i vei på «Summer of 69». Det har sikkert spart mange ubehaget med å snuble innom n-ordet (som om karaoke ikke kan være pinlig nok i seg selv).

Dette gjelder hvis man er hvit, så klart. Er du svart, er ordet din lingvistiske eiendom og privilegium. Det er i og for seg en imponerende bragd: Et ord hvite brukte til sjikane og hets ble adoptert av ofrene, delvis uskadeliggjort, og så tabuisert for alle andre. Resultatet er at ingen hvite, anstendige mennesker bruker n-ordet overhodet, mens det er å finne et tosifret antall ganger i en gjennomsnittlig rap-låt.

Det gjelder også for tekstene til Kendrick Lamar – «rappens kongelige geni», som The Guardian nylig omtalte ham. I hans «m.A.A.d city» frekventerer for eksempel n-ordet fire ganger i hvert refreng, og femten ganger totalt. Det er fem ganger oftere enn i den famøse tittelen til Agatha Christies kriminalroman «Ten little …(osv.)», som i dag kledelig nok gis ut som And Then There Were None.

Det var akkurat denne låten en ung kvinne på Lamars konsert 20. mai i Gulf Shores, Alabama ble invitert til å fremføre sammen med ham på scenen. Hun var hvit, og om hun ikke var det av skrekk, hadde hun grunn til det. N-ordet ligger som snubletråder blant referanser til dop, overfall og saftige linjer som «We adapt to crime, pack a van with four guns at a time. With the sliding door, fuck is up?»

På klippet, som nå går sin seiersgang på nettet, kan man høre publikum protestere når hun gyver løs på n-ordene i refrenget med dødsforakt. Lamar stanser henne, ber henne sensurere seg, før han sender henne av scenen. Trolig skulle hun ønske hun kunne stagedive ned i et hull i bakken.

Episoden er blitt møtt med blandede reaksjoner, som det heter. The Guardian støttet Lamar. Whoopi Goldberg og den konservative politiske kommentatoren Ben Shapiro deler trolig ikke synspunkter i alle spørsmål, men var enige i at man får avstå fra å bruke n-ordet i sine tekster hvis man ikke ønsker at noen skal bruke det.

Det er for så vidt et poeng, men ikke hele sannheten. Feministen Elizabeth Wurtzel ga ut boken Bitch, men vil sikkert ikke sette pris på at menn hengte seg på og omtalte henne eller andre kvinner på den måten. Som en kommentator i Variety skriver i kjølvannet av hendelsen, oppleves det for mange afroamerikanere som å høre lyden av en pisk mot en slaves rygg å høre n-ordet fra en hvit person. Så Lamar er vel i sin rett til å stenge døren for videre bruk av ordet.

Men måten han formidlet det på, var svært keitete. Den unge kvinnen er etter all sannsynlighet ingen rasist (de færreste som går på hiphop-konsert er vel det). På scenen følte hun seg kanskje forpliktet til å gjengi teksten slik han har skrevet den. Det ble nesten som en felle for henne.

På sett og vis avslører episoden litt av det vedvarende paradokset ved en «svart» kunstart som hiphop. Den har vært en enorm suksess og spredt seg til hvite fans, men det er ikke rom for dem å delta fullt ut.

Mer fra Kommentar