Annonse
00:00 - 29. juni 2018

Kan fagspråk amputeres?

Annonse

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, kritiserer forskerne Eika Sandnes og Grønli for at de vil ha alle forskningsartikler på engelsk. Wetås begår den første misforståelsen i første setning, der hun beskylder dem for ikke å ville «skrive på norsk». Dette er et generelt utsagn, mens forskerne ikke bruker det i andre sammenhenger enn i forskningsartikler. Den andre misforståelsen følger hakk i hæl, da hun beskylder dem for å ville at «norsk fagspråk bare bør brukes i noen sammenhenger», mens forskerne er rimelig klare på at norsk fagspråk bør nyttes i alle sammenhenger, unntatt i forskningsartikler.

Så, både Wetås og forskerne er skjønt enige om at norsk fagspråk bør benyttes i undervisningen, i lærebøker, i formidling; ja, de anbefaler til og med forskerne å utgi sine forskningsartikler på norsk samtidig.

Jeg kan ikke se annet enn at Wetås her har gjort en ren Don Quijote.

Det eneste de ønsker på engelsk er rene forskningsartikler som skal / kan fagfellevurderes, og som altså skal publiseres i internasjonale vitenskapelig tidsskrifter – pluss altså muligens en norsk utgave samtidig for det norske publikum. All hennes øvrige argumentasjon faller da, som irrelevant.

Jeg kan ikke se annet enn at Wetås her har gjort en ren Don Quijote, og forsøker å nedkjempe en fiende som kanskje likevel er en forbundsfelle.

Bjarte Rundereim

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»