Debatt

Jeg surrer ikke med KRLE-faget

I Morgenbladet 25. mai tok jeg til orde for mindre religion i skolen gjennom å kutte KRLE-faget fra 427 til 140 timer. I en kritikk hevder Schjetne, Hansen, Ramstad og Thomas uken etter at jeg «surrer» og «argumenterer mot et fag, og en læreplan, som ikke finnes». KRLE-faget er nemlig ikke et forkynnende religionsfag, men et «allmenndannende kunnskapsfag» som behandler religion som «et kulturelt fenomen». I tillegg handler det – som navnet indikerer – om mye mer enn religion, inkludert «humanistiske verditradisjoner».

Kort sagt, sekulære humanister som meg har intet å bekymre seg over. Skolen pusher ikke religion. Jeg skulle ønske deres svar beroliget meg, men det gjør det ikke.

For selvfølgelig er KRLE primært et religionsfag. Ikke bare rekkefølgen på bokstavene i akronymet, men enkel aritmetikk viser det: 66,7 prosent av faget handler ifølge læreplanen om religion (50 prosent kristendom pluss ⅓ av de resterende 50 prosent til andre religioner).

Jeg surrer ikke: Skolen pusher religion – tross fraværet av eksplisitt forkynnelse.

Og de som lik meg har barn i skolen, vet hvordan dette speiles i KRLE-undervisningen: masse kristendom, en god del islam, noe mindre jødedom, hinduisme og buddhisme, og til sist litt sekulær garnityr: Sokrates, Darwin og vennskap. Det overrasker meg at Schjetne og kompani har unngått å få med seg dette, samt hvilket sterkt signal det sender til barn og foreldre om religionens viktighet og legitimitet.

Schjetne og kompani avslutter sin kritikk med å hevde at innholdet i KRLE-faget er «verdifullt». Jeg er uenig. 66,7 prosent av faget er sosialt, intellektuelt og moralsk utdatert som en følge av sekularisering, vitenskap og humanisme. Sekulære humanister som meg bør bekymre seg. Jeg surrer ikke: Skolen pusher religion – tross fraværet av eksplisitt forkynnelse.

Og alternativkostnaden er høy: Tenk på alle de langt mer fornuftige ting våre formbare barn kunne brukt 427 av de viktigste timene i sine unge liv på!

Gunnar Aakvaag

Mer fra Debatt