Annonse
00:00 - 22. juni 2018

Hvem kan vi stole på?

Thomas Hylland Eriksen om hvordan radikale intellektuelle og misforståtte sosialantropologer la grunnlaget for Donald Trumps løgnaktighet.

Alternative fakta: USAs president er ikke den første mektige mann som lyver flere ganger om dagen for å skape inntrykk av at han er verdensmester. Keiser Nero og Josef Goebbels var visst ikke så verst de heller. Likevel er det noe som er nytt i dagens situasjon, skriver Thomas Hylland Eriksen. Foto: Ethan Miller / Getty Images
Annonse

Plutselig virker det som om vi lever i en tid som er gjennomsyret av «falske nyheter», «alternative fakta», en generell skepsis til vitenskapelig forskning, konspirasjonsteorier, halvsannheter og kvartsannheter som utgir seg for å være den egentlige sannheten som har vært holdt skjult for oss, altså folket; opprør mot selvgode akademiske eliter og fjerne politiske eliter. Vi lever nå i en tid der Youtube-videoer som hevder at forskning om klimaendringer er bløff, får mange flere treff enn videoer som presenterer vitenskapelige funn om klimaendringer. I vår tid er det mange som slåss om oppmerksomheten, mange som slipper til overalt, hele tiden, fordi de er indignerte over at de aldri slipper til, og ytringsdemokratiet ser ut til å ha nådd et punkt der alle har like stor rett til å ytre seg om hva som helst, uavhengig av om de kan noe særlig om saken eller ikke.

I dette akselererte informasjonssamfunnet, der vitenskap og empirisk forskning blir møtt med skepsis, der etablerte autoriteter latterliggjøres og noen av verdens beste aviser blir avfeid som mislykkede og latterlige av USAs president, er det vanskelig å vite hvor man skal søke troverdig kunnskap og hvem det går an å stole på. Noen snakker til og med om at vi nå lever i «post-sannhetssamfunnet», hvor det ikke lenger spiller noen særlig rolle om du snakker sant eller ikke, så lenge du får det som du vil.

Dette høres ut som en overdrivelse og er det saktens også. Men det er nødvendig å skille mellom snørr og barter, og mellom det som er nytt og det som alltid har vært slik. I utgangspunktet er det jo et sunnhetstegn at etablerte sannheter blir utfordret, og det er et tegn på demokrati at mange stemmer slipper til, men de fleste er nok enige i at det er mindre sunt når det går så langt at det er de som er best til å lage spissformuleringer som vinner debattene, ikke de som kan mest.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

1 av 5 heltidsstudenter jobber så mye at det går ut over den tiden de bruker på studiene.