– Forstår at folk tenker på Pride som en sexfest

---

Midt i debatten

Karoline Skarstein

---

– Denne uken er det Pride i Oslo. Hvorfor skal man delta?

– Det er selve problemets kjerne. Mange vil delta fordi det er en gøyal fest, og det forstår jeg, for man skal kunne feire alle de fremskritt man har hatt de siste 50 årene. Men det er også en annen side, og for meg handler det om alle de som ikke får være med på fremgangen.

– Hvem tenker du på?

– I mindre lokalsamfunn er det mange som synes det er vanskelig å komme ut av skapet, og som ikke har noe nettverk rundt seg. Det speiler jo egentlig den opprinnelige intensjonen ved Pride, at man skulle vise frem mangfoldet, slik at det ikke skulle være vanskelig å komme ut som homofil, lesbisk, trans eller andre legninger.

– Det er altså en slags by-bygd-tematikk?

– Ja, det er klart. Pride har lenge vært et byfenomen, og folk kommer fra bygdene for å delta. Men det er jo de som allerede er ute, som ikke har noen problemer med å stå for egen legning. Sannheten er at terskelen for å komme ut av skapet i mindre bygder fortsatt er mye høyere enn den behøver å være. Sånn sett er Pride nesten litt elitistisk, og jeg synes FRI (arrangøren av Pride red. anm.) er lite bevisst på det.

– Hvordan skal man senke denne terskelen?

– Da må man snakke om hva Pride skal være. Festivalen er så utrolig mye mer enn en fest, og FRI arrangerer flere interessante debatter, men det blir ikke løftet frem i offentligheten. Når tematikken diskuteres på for eksempel Dagsnytt atten, blir det ofte en metadebatt om hvorvidt Pride er greit eller ikke. I en slik sammenheng blir dragqueens og det spektakulære løftet frem, og da blir det offentlige bildet at festivalen er en eneste stor fest.

FRI må bli flinkere til å kommunisere at det handler om noe mer, og at det er greit å være kjedelig og grå i Pride.

– Den offentlige debatten om Pride er altså en slags avsporing?

– Ja, absolutt. Mens Vebjørn Selbekk er kritisk til en barnehage som skal ha «stolt uke» på Dagsnytt atten, slipper Bufdir ny statistikk som sier at mange bifile sliter med å bli trodd om legningen sin, også innad i det skeive miljøet. Ingen diskuterer hvorfor, for det kommer i bakgrunnen av disse avsporingene. FRI arrangerer debatter om disse tingene, men det er ingen som er skeptiske til Pride eller homofile som møter opp på en liten debatt i Oslo der alle tilhørerne egentlig er enige. Man når ikke de folkene de man burde nå.

– Hvordan skal man inkludere konservative i disse debattene?

– Det er et godt spørsmål, for jeg forstår jo egentlig hvorfor Vebjørn Selbekk mener Pride er en sexfest. Det er kjedelig for Aftenposten å rapportere om de mange «vanlige» folkene som går i tog. De som er skeptiske, tar bildene av det ekstravagante til inntekt for sitt grunnsyn. FRI må bli flinkere til å kommunisere at det handler om noe mer, og at det er greit å være kjedelig og grå i Pride.

– Du skrev noe av det samme i en serie meldinger på Twitter, som ble hyppig delt. Men nå har du slettet det. Hvorfor?

– Jeg visste jeg kom til å få kjeft for det, for det offentlige ordskiftet er blitt slik at du enten er for eller mot Pride. Jeg fikk veldig positive reaksjoner fra folk jeg ikke vil være enig med, samtidig som en del folk fra FRI ble ganske sinte. Da blir det lite velkomment å stille spørsmål til visse aspekter ved Pride-festivalen. Vebjørn Selbekk sier mange i LGBT-miljøet er skeptisk til FRI. Det er nok riktig, men det betyr ikke at man er mot Pride.