Annonse
08:13 - 21. juni 2018

Foreldres mobilbruk skader neppe barnas utvikling, skriver Kyrre Wathne.

Foreldres mobilbruk skader neppe barnas utvikling, skriver Kyrre Wathne.

Annonse

KJØNNSLIV

Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp. 

Spaltistene er Marianne Nordli, Eline Lund Fjæren, Nazish Sbeen Khan, Kyrre Wathne og Hannah Helseth.

Visste du at babyer som klemmes og dulles med kan få alvorlige vansker med å tilpasse seg voksenlivet? Eller at babyer aldri bør tas opp når de gråter? Var du klar over at det å leke med babyer under seks måneder kan skade nervesystemet deres?

Dette er råd fra noen av verdens mest respekterte vitenskapelige autoriteter, riktignok fra begynnelsen av forrige århundre. Datidens foreldre måtte sikkert kjempe mot sin instinktive lyst til å klemme på barna sine, men hva gjør man ikke for å gi dem en best mulig start på livet?

Noen år er gått, men utbudet av skarpe råd til småbarnsforeldre er uforminsket. Du må ikke snakke hardt til barna. Å rose barn på feil måte kan føre til spiseforstyrrelser og selvskading. Å snakke om egen slanking kan skade selvbildet deres. Skjemmer du dem bort, kan de bli ensomme og asosiale som voksne. Avsenderne er leger, psykologer og akademikere. De som skal vite sånt.

«Foreldres mobilbruk kan skade samspillet», het det i et oppslag på NRK.no nylig. Her hevdes det at foreldres telefonbruk kan skade samspillet med babyen, og en hjerneforsker mener dette kan gå utover barnets kognitive utvikling.

Høyt spill, altså. Sjekk Instagram, skad hjernen til babyen din.

Nå er det mye forskning som bekrefter det åpenbare i at barn trenger en god relasjon til en omsorgsperson. Men det betyr ikke at man dermed kan si at mobilbruk setter denne relasjonen i fare. For det første er det ingen studier som viser det, for det andre er det heller ikke plausibelt.

La oss ta forskningen først. NRK har iscenesatt en versjon av det såkalte Still Face-eksperimentet, utviklet av Edward Tronick og medarbeidere. I NRKs versjon kan vi se en nybakt mor som leker med babyen sin, for så å plutselig gi oppmerksomheten til en telefon som er plassert bak hodet til babyen. Vi kan se at babyen med økende fortvilelse søker kontakt med mor.

Babyer er sosialt oppegående vesener som liker å bli behandlet med normal høflighet.

Eksperimentet i seg selv er interessant fordi det viser at babyer har nokså sofistikerte sosiale interaksjoner. Det er tydelig at babyen ikke setter pris på den brå vekslingen mellom engasjert lek og fullstendig fravær av respons. Fra dette kan vi konkludere med at babyer er sosialt oppegående vesener som liker å bli behandlet med normal høflighet. Men hvordan blir dette til kognitive skader?

Kanskje viser det seg at foreldre som bruker mobilen mye har barn med avvikende adferd. Men dette forteller oss nesten ingenting, for det kan tenkes at disse foreldrene – i tillegg til å bruke mobilen mye – generelt gjør en dårligere jobb som foreldre, og at mobilbruken bare er et symptom på det. Eller mer sannsynlig, at noen av de samme genene disponerer for både adferdsvansker og mobilbruk, og at mobilbruken i seg selv ikke har noen effekt.

Å vise at foreldres mobilbruk i seg selv er skadelig for barns utvikling, krever at man tar høyde for disse komplikasjonene. Før det er gjort, vet vi lite om saken. Min spådom er at man vil finne at moderat bruk av mobil ikke har noen negative langsiktige konsekvenser.

Foreldre har nemlig til alle tider måttet veie barnets interesser mot andre behov, også egne. At barn ideelt sett vil ha oppmerksomhet 100 prosent av tiden, betyr ikke at dette er en nødvendig betingelse for en sunn oppvekst. Norske ordninger for foreldrepermisjon betyr at nybakte foreldre kan overøse babyer med oppmerksomhet i en grad som neppe har forekommet i historien. Norske småbarnsforeldre brukte for eksempel 30 prosent mer tid på omsorg for barn i 2010 enn de gjorde i 1980, på tross av at de jobbet mer.

Barn som vokser opp i normalt fungerende familier, klarer seg bra.

Det store bildet fra et vell av forskning er at barn som vokser opp i normalt fungerende familier, klarer seg bra, uavhengig av detaljene i barneoppdragelsen. Det spiller sannsynligvis liten rolle om du sier nei litt for ofte, leser litt for lite for dem, eller gir dem litt mye skjermtid. Selv om det er vanskelig å tro, har variasjonen mellom vanlige hjem lite å si for hvordan barn blir som voksne, sammenlignet med effekten av gener og miljøet utenfor hjemmet.

Men medier og eksperter på barneoppdragelse maler et bilde av barns utvikling som en uhyre skjør prosess, der det minste feilskjær kan gi permanente skader. Dette er uforenlig med forskningen og legger et unødvendig press på småbarnsforeldre. Tulleråd kan dessuten devaluere gode råd basert i forskning.

Neste gang en ekspert «advarer foreldre», merk deg derfor om det refereres til konkret forskning på det aktuelle spørsmålet. Vær på vakt mot formuleringer som «vi vet», der man for egen regning ekstrapolerer eksisterende kunnskap til helt nye områder.

Nybakte foreldre er intuitive eksperter på hva barn trenger for å trives. Bak seg har de fire milliarder år med vellykket reproduksjon. Alle råd, også de fra autoriteter med fine titler, bør veies mot denne kompetansen. Så klem barna dine med god samvittighet, og pass på å sjekke Instagram innimellom.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.