Direktør i Språkrådet Åse Wetås argumenterer i Morgenbladet 1. juni for at et fullverdig og levende fagspråk er avhengig av symbiosen mellom forskning på den ene siden og rapporter/NOU-er og andre ikke akademiske tekster på den andre. Hun skriver videre at politisk arbeid og samfunnsdebatt krever et norsk fagspråk som er like oppdatert som engelsk.
Det er få sjangre som oppleves mer dødt enn utredninger, NOU-er og standarder. Å bygge fagspråket rundt disse er som å holde fagspråket kunstig i live for at det skal kunne tas frem ved en og annen passende anledning. Levende og lekende norsk fagspråk, derimot, brukes av profesjonsutøverne: ingeniørene, helsearbeiderne, lærerne, og så videre i sitt daglige virke.
STEM-fagene (Science, Technology, Engineering and Mathematics) sine termer blir definert i fellesskap av de internasjonale fagmiljøene. Disse fagfeltene er preget av stor internasjonal konkurranse. Det er stor rift om de akademiske stillingene i Norge og forskere som ønsker å nå opp i konkurransen kan ikke unne seg luksusen å skrive på sine nasjonale språk.
Vi stenger oss inne i en nasjonal boble dersom vi kun bruker norsk.
Vi stenger oss inne i en nasjonal boble dersom vi kun bruker norsk. Innovasjon har ikke tid til å vente på at vi samler oss om et norsk vokabular, for så å oversette det når vi skal snakke med omverdenen. Formidling på norsk og utvikling av norsk fagspråk er viktig, men enda viktigere er det for forskerne å delta på den internasjonale forskningsarenaen.
Hva er egentlig forskernes rolle? Wetås ser ut til å mene at det også er forskernes jobb å tilrettelegge for politikere og embetsverk. Det er ikke riktig. Forskere skal finne svar på spørsmål uavhengig av den rådende politiske agendaen.
Det er lenge siden politikkutforming var et rent nasjonalt anliggende. EØS-avtalen gjør oss bundet til mye av politikken på europeisk nivå. Det er også en undervurdering av politikere og embetsverk dersom man tror at de ikke kan forholde seg til faglige engelske tekster.
Kanskje også utredninger, NOU-er og politikkutforming blir bedre dersom vi begynner å skrive mer på engelsk?
Frode Eika Sandnes
Tor-Morten Grønli