Ideer

En verdikonservativ radikaler gir seg på topp

Bjørgulv Braanen skal ut av redaksjonsledelsen, men håper på en liten teig i Klassekampen han kan få pusle med.

---

Anmeldelse

Redaktør i Klassekampen siden 2002. Tok over etter Jon Michelet. Annonserte denne uken at han gir seg etter over femten år i jobben.

---

– Du slutter som redaktør i Klassekampen etter over femten år. Hvorfor?

– Før eller siden må jeg jo gå. Jeg har vært ute etter å finne et tidspunkt for min avgang som tjener avisen, og som ikke legger igjen en brannruin etter meg. Nå er vi ikke bare i en god posisjon rent økonomisk, men det er bra folk på de fleste plasser og et godt tidspunkt å gjøre et lederskifte.

– Hva er det som skiller dagens Klassekampen fra den som ble solgt på gatehjørnene på begynnelsen av 70-tallet? 

– Da avisa ble startet opp, var det en propagandaavis som skulle spre det gode budskap om den rette linjen. Nå har vi blitt flinke til å ta inn andre ståsteder og ta motstandere på alvor.

– Torbjørn Røe Isaksen fronter avisa. Det hadde vært underlig om Kåre Willoch gjorde det samme på 70-tallet? 

– Ja. Klassekampen har forandret seg, men det har meningsklimaet også. Tidligere var fagbevegelsen mye hardere i klypa med venstreradikale, det var nesten litt kald-krigsstemning. De har flyttet seg en del, men vi har nok flyttet oss mest.

– I formålsparagrafen konstaterer dere at avisa har «et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn». Væpna revolusjon, ja eller nei?

– Nei, jeg er ikke for væpnet revolusjon, gitt. Jeg mener det går an å få til gode endringer i Norge med utgangspunkt i det systemet vi har i dag. Grunnsynet til Klassekampen er litt pompøst formulert, men det er et produktivt journalistisk ståsted, der man skal se makta nedenfra og være kritisk til den. Jeg er ikke så opptatt av at ingen skal ha makt, men vil heller at bra folk skal ha den.

– «Jeg stemmer RV og jeg er marxist», sa du til Morgenbladet da du tok over roret i 2002. Har du blitt en anelse mer konservativ på dine gamle dager, eller er ditt hjerte fortsatt like blødende rødt som det var i dine ungdomsdager? 

– Jeg har alltid hatt det samme grunnsynet og har en kontinuitet i mitt politiske syn, uten at jeg skal påstå at jeg mener akkurat det samme som da jeg var ung. Jeg er kanskje verdikonservativ på noen områder. Norge har alltid vært et samfunn med små sosiale forskjeller. Om den sosialdemokratiske epoke erstattes av en mer borgerlig epoke, må det være lov å bevare noen av de vellykkede samfunnsgrepene.

– Hvor stor del av æren vil du ta for den smått utrolige opplagsveksten Klassekampen har hatt under din ledelse?

– Det skal jeg ikke lage noen prosent på. Men jeg tror jeg var viktig for avisa, spesielt i den første fasen. Min aviserfaring – både fra gamle Klassekampen og Dagens Næringsliv – kom godt med, og jeg hadde også ganske tung politisk erfaring. Jeg har lest Kapitalen både for- og baklengs. Det var viktig i årene vi etablerte hovedlinjene for avisen.

– Er det med en viss bismak radikale Klassekampen gjør det så godt i det frie marked?

– Nei, det er det ikke. De aller beste bransjene i Norge er de kommersielle, der du er avhengig av å overleve i et marked, men samtidig har et ideelt formål. Jeg har hatt stor glede av å jobbe i skjæringspunktet mellom børs og katedral, som man sier i forlagsbransjen.

– Du har varslet at du ikke gir deg helt i Klassekampen. Vil det bli vanskelig for den nye redaktøren å ha syvende far i huset hengende over skulderen? 

– Jeg håper ikke det blir sånn. Om jeg blir utdelt en liten teig jeg skal drive, skal jeg kunne finne min plass på utsiden av redaksjonsledelsen. Jeg må inn på et sidespor i avisa, noe jeg gleder meg til. Det eneste jeg er redd for, er at jeg ikke får klå på forsiden på slutten av dagen. Dårlig linjefall får det til å svartne for meg.

Mer fra Ideer