Annonse
00:00 - 08. juni 2018

Det som teller i økonomisk politikk

Annonse

Spiller det noen rolle om arbeidsløsheten er noen prosentpoeng høyere eller lavere? Eller om sysselsettingsnivået skal være like lavt som i Frankrike? Oversatt til norsk målestokk, tilsvarer det rundt 400 000 færre jobber hos oss. Er det uinteressant om inntektsfordelingen er omtrent som i Norge eller langt skeivere, som i USA eller Storbritannia? I min lille bok Nasjonaløkonomi – en guide til økonomisk politikk gir jeg litt bakgrunn for å forstå slike forskjeller, utviklingstrekk i retning av mer ulikhet og hva som kan gjøres med det. Espen Søbye er i sin omtale av boken 19. mai ikke så opptatt av slikt. Det som gir ham tenning finnes i det som for det meste er et teknisk vedleggskapittel. Der tildeles samfunnsøkonomer, nasjonalregnskap og forskningsavdelingen i SSB, etter hans mening, for mye ære.

Jeg kjenner ikke SSB fra innsiden slik Søbye gjør. Men jeg har gjennom mange år hatt mulighet til å se litt av hvordan institusjoner påvirker økonomisk politikk i ulike land. Det synes også å være bred faglig enighet om at lønnsdannelse og organisasjonsliv er en viktig bidragsyter til høyere sysselsetting og jevnere inntektsfordeling.

Enkelt fortalt ser jeg blant annet at de engelsktalende og de sydeuropeiske land ofte mangler den type bredt basert makrorasjonalitet og kompromisser i den økonomiske politikken som vi tidvis har ganske mye av. Dette i tillegg til lønnsdannelsen, som kanskje er best illustrert ved håndteringen av oljeøkonomien. Den har vært knyttet til den samme institusjonelle logikk og forståelse. Uten en slik bredere forankring av politikk, blir den enten mindre effektiv eller preget av for stort maktovertak for kapitaleierne.

Institusjonelle mekanismer er ikke så tydelige i hverdagen.

Det at vi har en bedre maktbalanse mellom arbeid og kapital bidrar. Men også at Finansdepartementet (FIN) ikke blir ansett som «kjeltringer» av fagbevegelsen, og dermed unngår å bli en ensidig huggestabbe for frustrasjon og misnøye. Bidragende til dette er det samspillet regjeringen kan ha med partene i arbeidslivet og SSB. Sistnevnte bidrar til at FIN blant annet gjennom sin medvirkning i lønnsdannelse, modellutvikling og annen utredningsvirksomhet får et «mer menneskelig ansikt» og en mer legitim autoritet. Nærheten til FIN og andre aktører bidrar til at et viktig forskningsmiljø (i SSB) får en mer effektiv rådgiverrolle enn mer «uavhengige» ekspertmiljøer ville ha når de må operere på større avstand fra arbeidsmarked og den økonomisk-politiske hverdag.

Slike institusjonelle mekanismer er ikke så tydelige i hverdagen. Og de undervurderes tilsynelatende også tidvis i den politiske forståelsen. Mest aktivt enten på ytre venstre eller ytre høyre kant av politikken. Til venstre kanskje fordi den tas for gitt eller anses politisk blodfattig. På høyrekanten har Victor Norman gitt den beste og kanskje mest ærlige forklaring på manglende ekte entusiasme for «den norske modellen»: «Den leverer gode resultater, men jeg liker den ikke»!

Stein Reegård

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.