Annonse
00:00 - 08. juni 2018

Den inkluderende nasjonalismen kommer ikke av seg selv, skriver Sylo Taraku.

Den inkluderende nasjonalismen kommer ikke av seg selv, skriver Sylo Taraku.

Annonse

For en del år siden så jeg på en fotballkamp sammen med en gruppe tyskere på en pub i Syden. Det var verdensmesterskap, og siden jeg heiet på Tyskland, tenkte jeg at det kunne vært gøy å se kampen sammen med tyske turister. Tyskland vant, slik de pleier å gjøre. Stemningen sto ikke i taket. Tyskerne ble selvsagt glade, men feiringen var ganske dempet. Jeg spurte en av dem jeg drakk øl med om hvorfor det var så lite jubel. «Vi tyskere er aldri helt fornøyde», sa han som en forklaring. Så la han til at de pleier å være litt mer nøkterne i utlandet enn hjemme i Tyskland.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av amerikanske Pew Research Center er nordmenn og portugisere de stolteste nasjonene i Vest-Europa. «Nordmenn mener norsk kultur er bedre enn andres», det var overskriften på NRK.no den 30. mai. Tyskerne lå på bunnen i nasjonalstolthet, i følge den samme undersøkelsen.

Akkurat det er ikke vanskelig å forstå med tanke på Tysklands relativt nære historie. Med avstanden til andre verdenskrig har tyskere blitt mer avslappet når det gjelder feiring av sin nasjonale identitet, men det er tilsynelatende fortsatt litt tabu å være en stolt tysker.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Historia om Heinrich Glogau kunne gått i gløymeboka.»