Debatt

Trangsynt om inkludering

På slutten av 1960-tallet behandlet Stortinget flere innstillinger og forslag som lanserte nye prinsipper for behandling av barn, unge og voksne med særlige behov i skole og samfunn. Det fikk stor betydning for politikken at en nå skulle se funksjonshemning som et samspill mellom enkeltmennesket og dets omgivelser. Fremfor en tilnærming som innebar «reparasjon» av individet, ble fokuset hvordan en gjennom endring av samfunnet kunne gjøre dette mindre funksjonshemmende. Et utall offentlige utredninger har i årenes løp behandlet disse spørsmålene under motto som «Full deltaking og likestilling» og «Samfunnet for alle».

Den ekspertgruppa under Kunnskapsdepartementet, som i april la frem rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge», viser lite syn for disse, langt over 50 år gamle prinsippene. Den foretar ikke en grundig gjennomgang av rapportens kjernebegreper, som «integrering», «inkludering», eller uttrykket «særskilt tilrettelegging». I en kronikk 27. april kritiserer UiO-professorene Melby-Lervåg og Bø Wie en rekke av konklusjonene i rapporten. I et innlegg 4. mai har de fått et tilbakevisende tilsvar av ekspertgruppas leder, professor Thomas Nordahl. Han mener professorene ikke kan ha forstått gruppas mandat og rapport, og de tar feil i de påstandene de kommer med om rapporten.

Det er oppsiktsvekkende at ekspertgruppa så ensidig opererer innenfor en mikrososial, individuell synsvinkel.

Og her er vi ved det kritiske ved flere av resonnementene til ekspertgruppa. I mandatet skulle den identifisere faktorer på alle nivåer som fremmer og hindrer inkludering, samt foreslå virkemidler til bedring. Derfor er det oppsiktsvekkende at ekspertgruppa så ensidig opererer innenfor en mikrososial, individuell synsvinkel, der det antas at det i samfunnet eksisterer en grunnleggende enighet om det skolen og barnehagen skal tilby.

Innen en slik forståelse spores det lite av oppfatningen om at det eksisterer spenningsforhold mellom individuelle og kollektive forhold i samfunnet, der svaktstilte grupper ofte kan oppleve at sosial og politisk ulikhet forårsaker tildekking av urettferdighet. Hos disse gruppene skapes det så en opplevelse av tilkortkomming, utenforskap og lav livskvalitet.

Utredninger som nevnte, må søke å avdekke tendenser i denne retningen. Skal barn og unge oppleve inkludering – det vil si deltaking, mestring, tilhørighet, respekt og verdsetting, er det behov for en bred forståelse av hva som spiller inn, ikke innsnevring. Hadde ekspertgruppa hatt et slikt syn, ville den kanskje kunne klart å beskrive «et nytt system», slik den ønsket.

Egil Støfring

Mer fra Debatt