Annonse

Annonse

00:00 - 11. mai 2018

Tankeeksperimentenes tid er forbi, skriver Kyrre Wathne.

De sosiale medienes tid er ikke tankeeksperimentets gullalder, skriver Kyrre Wathne.

KJØNNSLIV

Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp. 

Spaltistene er Marianne Nordli, Eline Lund Fjæren, Nazish Sbeen Khan, Kyrre Wathne og Hannah Helseth.

Som leser av Morgenbladet tar jeg en råsjanse på at du er tilhenger av selvbestemt abort. Innenfor tolvte uke har kvinner en suveren rett til å avslutte svangerskapet. Dette vil ikke være noen enkel beslutning for de fleste, men i prinsippet står en kvinne fritt til å ta abort av hvilken som helst grunn: fordi hun ikke har noen å støtte seg på, fordi det ikke passer inn i karriereplaner, eller fordi hun ønsker å treffe bedre med barnehageopptaket.

Men se for deg følgende: Tenk at det i fremtiden utvikles en test som viser hvilken seksuell legning fosteret kommer til å få. Bør kvinnen stå fritt til å abortere et foster som kommer til å bli homofil? Eller mener du at vi da skal avkreve kvinner en begrunnelse for å ta abort? Hvis ikke, er det riktig å si at du er for fri abort på basis av seksuell legning?

«Abort babies with gay genes, says Nobel winner.» Dette var overskriften Sunday Telegraph falt ned på etter å ha intervjuet nobelprisvinner James Watson, medoppdageren av DNA. Watsons resonnement hadde tatt utgangspunkt i kvinners rett til fri abort, men han valgte å ikke underslå de logiske implikasjonene. Han hadde selvsagt ikke oppfordret til å bruke dette som kriterium.

Bør kvinnen stå fritt til å abortere et foster som kommer til å bli homofil?

Tankeeksperimenter som dette har lang tradisjon i filosofien. Formålet er å koke en problemstilling ned til essensen, for å la ulike intuisjoner bryne seg mot hverandre. Ingen situasjon er for absurd, intet etisk dilemma for pikant, så lenge det belyser problemet. Et tankeeksperiment er som et slags mentalt vitenskapelig forsøk, der irrelevante faktorer nøytraliseres. Noen viktige forutsetninger er at vi midlertidig aksepterer premissene i tankeeksperimentet, og at tankeeksperimentet i seg selv er amoralsk. Hvis spørsmålet er om man ville drept Hitler som baby, er det altså irrelevant både å innvende at tidsreiser er umulige, og å beskylde spørsmålsstilleren for å åpne for barnedrap.

Men de sosiale medienes tid er ikke også tankeeksperimentets gullalder. Watson har fått følge av en lang rekke andre intellektuelle som har opplevd farene ved å formulere tankeeksperimenter om kontroversielle emner. I boken The End of Faith ber Sam Harris oss forestille oss et scenario der et islamistisk dommedagsregime får tak i kjernefysiske våpen, og der det eneste mulige mottrekket kan være et forkjøpsangrep. I kritikeres utlegning er dette blitt til at Harris argumenterer for et kjernefysisk angrep på Midtøsten, uten kvalifikasjoner.

I debatten om abort og Downs syndrom som raste for en tid tilbake, ba Aksel Braanen Sterri oss vurdere en hypotetisk verden uten Downs syndrom, og spurte om vi ville brukt en pille som ga ett av tusen barn Downs. Tankeeksperimentet tvinger oss til å tenke på om mangfold i seg selv er en verdi, også når det baserer seg på en kromosomfeil. Reaksjonen han fikk i Vårt Land, var illustrerende: «Sterris bisarre tankeeksperiment tar utgangspunkt i en alternativ virkelighet, når virkeligheten er der rett foran oss». (Braanen Sterri ble senere i debatten politianmeldt for hatefulle ytringer.)

Et nytt eksempel fikk vi denne uken, i kjølvannet av terrorangrepet fra en selverklært incel (ufrivillig sølibatær) i Toronto. Den mildt eksentriske økonomen Robin Hanson stilte spørsmål på Twitter om man kan sammenligne det å være økonomisk vanskeligstilt med det å ikke være attraktiv hos det motsatte kjønn. Der tidligere tiders revolusjonære bevegelser var knyttet til økonomisk ulikhet, kan vi se for oss at også de seksuelt frustrerte organiserer seg, og krever sin «rett»? Kan man tenke seg en politikk for seksuell omfordeling?

Reaksjonen i sosiale medier var rask, nådeløs og vrang. Hanson ble beskrevet som tilhenger av voldtekt og seksuelt slaveri. Magasinet Slate spurte om Hanson var «America’s creepiest economist». Kardinalanklagen var denne: Hanson leker en lettsindig intellektuell lek med et alvorlig tema.

Reaksjonen i sosiale medier var rask, nådeløs og vrang. Hanson ble beskrevet som tilhenger av voldtekt og seksuelt slaveri.

Hansons tankeeksperiment slår deg kanskje som flåsete, men det pirker i en ubehagelig realitet. Å ikke oppleve kjærlighet er en dyster skjebne. På andre områder gjør velferdssamfunnet en god jobb med å utjevne forskjeller, enten det handler om økonomi, utdannelse eller helse. Det er ikke et stort logisk sprang til det å hjelpe folk med å finne seg en partner. Vi har dessuten allerede sosiale konvensjoner som virker seksuelt omfordelende, i form av monogami. Polygame samfunn har mange flere incels.

Mønsteret i disse sakene er det samme. Logiske tankeeksperimenter anvendes på viktige, men brennbare problemer, og snappes opp av folk som ikke kan eller vil forstå spillereglene. Poenget med slike eksperimenter er nettopp å gå til ytterlighetene, for å sette dilemmaene i relieff. Dermed kan de også høres ekstreme ut når de tas ut av sin sammenheng.

Poenget med slike eksperimenter er nettopp å gå til ytterlighetene, for å sette dilemmaene i relieff.

Fremtidens moralfilosofer vil nok vokte seg vel for å lansere nye tankeeksperimenter som omhandler ømtålige emner som rase, vold, seksualitet, religion eller sykdom. Det er synd, for dette er tankeverktøy som kan utvide horisontene og gjøre det lettere å tenke klart om vanskelige moralske spørsmål.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. For mer godt lesestoff: Bli abonnent

Annonse

Mer fra Ideer

Den lille babyen fremstår psykologisk alene i verden, mens moren strever med sine egne tanker.