Annonse
00:00 - 04. mai 2018

Nasjonalismen er ikke bare reaktiv, skriver Sylo Taraku.

Nasjonalismen er ikke bare reaktiv, skriver Sylo Taraku.

Annonse

Med sin oppdaterte og nyutgitte bok om nasjonalisme har Øyvind Østerud truffet tidsånden. Nasjonalismen hjemsøker Europa igjen, og da trenger vi både teoretisk kunnskap og diskusjoner om hvordan vi skal forstå dette sammensatte fenomenet i vår samtid. En slik diskusjon er godt i gang i Morgenbladets spalter. Sten Inge Jørgensen, journalist og forfatter med Tyskland som spesialfelt, mente i sin anmeldelse at Østerud gikk seg vill i teori og overdrev den populistiske reaksjonen mot EU i Tyskland. Asle Toje, utenrikspolitisk forsker og kommentator, kanoniserte både Østerud selv og boken.

Selv opplever jeg den oppdaterte versjonen av boken som mer interessant enn den forrige, ettersom Østerud kommenterer den siste utviklingen i Europa. Jeg hadde håpet at det ble viet enda mer plass til nasjonalismens aktualitet i Europa i dag, men boken har likevel klart å skape debatt. Det mest interessante spørsmålet er etter min mening forholdet mellom overnasjonalitet, representert ved EU, og den nasjonalistiske responsen i medlemslandene. Her mener jeg at Østerud i for stor grad fremstiller nasjonalismen som reaktiv og i for liten grad som instrumentell for maktpolitiske formål.

Flere steder i boken skriver Østerud hvordan nasjonalistisk mobilisering kommer som en reaksjon mot utviklingsprosesser som oppleves som opprivende og truende. Overnasjonal integrasjon, store samfunnsendringer, krisesituasjoner og folkevandringer er alle forhold som kan stimulere nasjonalisme. Med andre ord blir nasjonalismen vekket til live når den blir fortrengt.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»