Annonse
00:00 - 25. mai 2018

Kunnskapsgrunnlag og kvikksand

Den sjel finnes knapt som har et lidenskapelig forhold til rapporter, og likevel produseres det stadig flere av dem. Blir det aldri nok? Og er vi tjent med det?

NOU er det nok: I 2012 ble den satiriske Ig Nobelprisen i litteratur tildelt den amerikanske riksrevisjonen for «en rapport om rapporter om rapporter som anbefaler forberedelser av en rapport om rapporten om rapporter om rapporter».  Snakker vi nå om amerikanske tilstander i Norge?
Annonse

Rapportsjangeren fremstår unektelig som en unnselig familie tekster: Rapporter blir ikke anmeldt i aviser og tidsskrifter, rapportforfattere blir ikke bokbadet og beundret, og rapportlesere – vel, de anstrenger seg til det ytterste for å slippe å lese. Med andre ord: Den sjel finnes knapt som har et lidenskapelig forhold til disse tekstene.

Når denne avis, i en kåring av NOU-er, skrev at «Det finnes en subkultur der ute, høyt oppe i systemet», hvor man har «et nesten dyrisk lidenskapelig forhold til NOU-er», må det først og fremst forstås som et klassisk tilfelle av Morgenblad-ironi. I dette tilfellet var journalistene riktignok ikke alene om sin urbanitas; tidligere komitéledere og professorer – ofte en og samme person – bidro her også med passelige doser selvironisk harselas. Som for å hamre det inn, hadde sakprosaprofessor Johan Tønnesson utarbeidet en liste over de mest minneverdige NOU-titlene fra regjeringens arkiv, deriblant slike forglemmelige perler som NOU 2011:2 «Mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall» og NOU 2012:10 «Gjennomføring av Rotterdamreglene i sjøloven», for ikke å nevne de stakkars NOU-tittelskribentene som vel prøvde litt for hardt, slik som: NOU 2012:17 «Om kjærlighet og kjøletårn», NOU 2009:5 «Farskap og annen morskap» og NOU 2014:2 «Lik og likskap».

Selv om det lå et ironisk slør over hele kåringen, kunne man – ved dette ytterst sjeldne tilfelle av at rapportsjangeren ble ofret oppmerksomhet – ane noe mer ektefølt, nemlig en bevissthet om at rapporter er mektige tekster som kan gjøre en forskjell. Slike bedrifter som Tormod Hermansens «En bedre organisert stat», Gjørv-rapporten om 22. juli-angrepene, Maktutredningen under Gudmund Hernes’ ledelse og innvandringsrapporten (e) under Grethe Brochmanns ditto bryter relativt enkelt gjennom ironien. Det er åpenbart for alle og enhver at dette er viktige tekster med store konsekvenser.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

«Forteljinga handlar om at vi har behov for å høyre til eit fellesskap og bidra med noko meiningsfullt.»