Vi ønsker å gi en kommentar til artikkelen «Om å elske (i) en bolig» som ble publisert i Morgenbladet 27. april 2018. Artikkelen peker på et viktig tema som vi er glade for blir tatt opp til debatt.
Først ønsker vi å rette noen faktafeil. I artikkelen står det at SINTEF Byggforsk har kvittet seg med alle arkitekter og at SINTEF ikke lenger jobber med boligforskning. Dette stemmer ikke. SINTEF Byggforsk har per i dag to forskergrupper med arkitekter, i disse forskergruppene inngår også sosialantropolog og miljøpsykolog. Boligforskning er et sentralt fagområde i disse gruppene og i SINTEF Byggforsk som helhet. Vi er opptatt av å ha et overordnet blikk på hvordan vi kan utvikle gode boliger og bomiljø.
I de siste årene har arkitektene i SINTEF Byggforsk forsket på blant annet opplevelse og evaluering av kvalitet i boliger, i nye energieffektive boliger, studentboliger, boliger for vanskeligstilte, asylmottak, omsorgsboliger og sykehjem. Det er også forsket på boliger og integrering, utforming av omsorgsboliger, energioppgradering og arkitektoniske løft i småhusbebyggelse og verneverdige boliger, samt universell utforming. Rapportene kan lastes ned på https://sintefbok.no. Flere av prosjektene har vi gjennomført i samarbeid med NTNU, Fakultet for arkitektur og design samt med boligforskere i NIBR. Prosjektene er finansiert av blant annet Husbanken og Norges forskningsråd. I tillegg er boligforskningen i dag mer tverrfaglig enn den var før, og man ser ikke lenger kun isolert på boligens funksjonelle kvaliteter. En bolig gir bidrag til livskvalitet på andre måter som symbolverdien av lokalisering, estetikk og utforming.
Det som er den store utfordringen med boligforskning, er de begrensede midlene som er tilgjengelig øremerket forskning på arkitekturkvalitet, inkludert boligutforming. Det er ingen FoU-programmer i Forskningsrådet som er rettet mot boligforskning og/eller arkitekturforskning. Husbankens kompetansemidler som har finansiert mye av den rene boligforskningen i tidligere år, er blitt kraftig redusert siden 2018. Det er få muligheter for boligforskere til å få finansiert forskning på fagfeltet, med mindre det knyttes til klima og miljø.
Vi støtter artikkelforfatterens utsagn om at det er lite empiri og etterprøving av kvalitet i boliger som bygges i dag. Dette er absolutt noe det bør settes større fokus på i et brennhett boligmarked. I en situasjon hvor det både er dyrt og vanskelig å skaffe seg en bolig, er det også vanskelig for brukerne å stille krav til kvalitet. Boligkjøpernes forventning til kvalitet påvirkes også av hva de er vant til å se av boliger i markedet. For å motvirke synsing om hva som er en god bolig, trenger vi å øke forskningsaktivitetene på hva som er gode og funksjonelle løsninger tilpasset brukernes behov. Dette er spesielt viktig å få kartlagt i tider med økende urbanisering og fortetting i byene. I tillegg gir en økende andel eldre i befolkningen en tilleggsdimensjon: Behovet for å bygge løsninger som tillater ulike husholdninger å bli boende hjemme lenger enn de kan i dag, er helt sentralt. Vi må tenke fleksibelt og behovstilpasset, og vi må etterprøve og dokumentere løsningene.
Hanne Rønneberg
Instituttleder SINTEF Byggforsk