Annonse
11:00 - 22. mai 2018

Hva ville Karl Marx sagt om internett?

I dag burde både klikkarbeidere og Uber-sjåfører lese Karl Marx, skriver Tilman Baumgärtel.

«Digitalt proletariat»: Arbeidere gjør klar pakker for sending på Amazons senter i Peterborough, Storbritannia. Foto: Dan Kitwood/Getty Images
Annonse

Marx om internett

Hva kan man lære av Karl Marx i dag? Spørsmålet stilles nå ofte, i anledning 200-årsdagen til filosofen og samfunnsteoretikeren.

Forfatter og medieviter Tilman Baumgärtel forsøker å gi et svar ved å ta utgangspunkt i internett.

«I sitt knapt hundreårige klasseherredømme har borgerskapet skapt mer omfattende og kolossale produksjonskrefter enn alle tidligere generasjoner til sammen. Temming av naturkreftene, maskineri, anvendelse av kjemi i industri og jordbruk, dampskipsfart, jernbaner, elektriske telegrafer, man har gjort hele verdensdeler dyrkbare og elvene seilbare, og hele befolkninger er stampet frem av jorden – hvilket tidligere århundre kunne ant at slike produksjonskrefter lå og slumret i det samfunnsmessige arbeids skjød?»

Men vent litt – er dette skrevet av to personer som ville frarive borgerskapet makten med revolusjon?

Ja, det står i Det kommunistiske manifest av Karl Marx og Friedrich Engels fra 1848, som står som marxismens litterære utgangspunkt.

Sitatet viser også at Marx var sosialrevolusjonær, men ingen maskinstormer. Han beundret datidens teknologi. For Marx var den på den ene siden en del av produksjonsmidlene som bidro til den kapitalistiske utbyttingen av arbeiderklassen. På den annen side mente han at teknologien også kunne spille en avgjørende rolle i avskaffelsen av kapitalismen. Når vi i dag leser det Marx skrev om «kommunikasjonsmidler» – som den gang innbefattet både kanaler, veier og den nylig oppfunnede telegrafien – kan vi trekke konklusjoner om hva han ville ment om dagens internett.

Han ville sannsynligvis sett på internett som en allmenning, som hele menneskehetens felleseiendom. At store deler av skoger og marker var felleseiendom i føydalsamfunnet, hvor alle kunne samle tre og bær, var for Marx et viktig historisk referansepunkt som han alltid vendte tilbake til. Dette kommunitaristiske idealet ville nok Marx gjenfunnet i den kollektive encyklopedien Wikipedia eller frivillige åpen kilde-programvarer som for eksempel Linux.

Les mer: Statlige fond er teknologiens nye herrer, skriver Evgeny Morozov.

De mange tjenestene som Google tilbyr sine brukere gratis, ville i første omgang begeistret ham. Marx, som i eksil nesten daglig valfartet til British Library i London, ville hatt sansen for både Google Books og Google Scholar og foretagendet med å katalogisere hele verdens viten. Men som skarp observatør av det vi i dag kaller forretningsmodellen, ville det sikkert slått ham at prisen for dette er permanent spaning på brukerne, og at Google har gjort verdens viten – Marx snakker om general intellect – til sin profittkilde. Firmaets kvasimonopol på mange områder ville han avgjort også mislikt. Sannsynligvis ville han gått inn for ekspropriering og nasjonalisering av Google og andre monopolister som Facebook og Youtube, slik forfatteren Jonathan Taplin sist gjorde i boken Move Fast And Break Things.

Sannsynligvis ville han gått inn for ekspropriering og nasjonalisering av Google og andre monopolister som Facebook og Youtube.

Marx ville sikkert ha dratt kjensel på de nye arbeidsforholdene som er blitt mulige med internett: De ulykkelige, som i «gig-økonomien» drives rundt som utbyttbare arbeidsdroner av en app hos firmaer som Uber, Deliveroo eller Lieferando, ville nok minnet ham om fabrikkarbeiderne under den industrielle revolusjon. Den gang som i dag «skamferer» produksjonsmidlene «arbeideren, reduserer ham til et delmenneske og nedverdiger ham til maskinens påheng». I motsetning til fabrikkarbeideren på Marx’ tid, er sjåførene i de nevnte firmaene ikke engang fast ansatt, men (tilsynelatende) selvstendige. Ettersom alle «leveringspartnerne» bare er forbundet med arbeidsgiverne via appen, bortfaller muligheten til å utveksle meninger eller beskytte seg kollektivt – til forskjell fra i fabrikken, der arbeiderne befinner seg på samme sted.

Marx ville blitt bitter hvis han hadde fått vite at disse underbetalte arbeiderne nektes arbeiderretter som er kjempet frem av kommunister, sosialdemokrater og fagforeninger som var inspirert av hans skrifter: en sikker arbeidsplass, arbeidsgiverandel i syke- og pensjonspenger, sykelønn og arbeidshjelpemidler som sykkel eller smarttelefon.

Han ville oppfordret disse nye «fordømte av denne jord» til sammenslutning: Foreningen av arbeiderne «fremskyndes av storindustriens voksende kommunikasjonsmidler og setter arbeiderne fra ulike steder i kontakt med hverandre», heter det i Det kommunistiske manifest. I den globaliserte utbyttingens tidsalder tilbyr «klikkarbeidere» fra den tredje verden tjenestene sine globalt via firmaer som Fiverr eller Amazons Mechanical Turk. Fagforeningene har vanskelig for å akseptere disse internasjonale nettverkene, og Reiner Hoffmann, lederen i tysk LO (DGB), advarte på 1. mai mot dannelsen av et «digitalt proletariat».

Les mer om Mechanichal Turk her: «Menneskene i maskinen».

Men de nye teknologiene som kapitalen skaper for å produsere mer effektivt, kan også tjene til å «sprenge i lufta» hele det kapitalistiske systemet, skrev Marx i Grunnriss til kritikk av den politiske økonomi. Ved hjelp av stadig bedre maskiner reduserer kapitalen «det menneskelige arbeidet til et minimum. Dette vil komme det frigjorte arbeidet til gode og er betingelsen for arbeidets frigjøring.» Sagt på en annen måte: den som arbeider mindre, har mer tid til å forestille seg noe bedre enn arbeid.

Med utviklingen av nettbasert, kunstig intelligens som styrer biler og skriver nyhetsmeldinger, virker det som at vi daglig kommer nærmere en verden uten arbeid. Marx ville nok derfor likt «maskinskatt», noe nestleder i det tyske arbeiderpartiet SPD, Thorsten Schäfer-Gümbel, nylig brakte på bane: Firmaer som i høy grad profiterer på digitaliseringen, burde belastes mer enn firmaer med mange arbeidere; som «digital dividende» kan arbeidstagerne få kortere arbeidstider med samme inntekt. At det fortsatt er noen i SPD som husker Marx’ teorier, ville sikkert også gledet ham.

Tilman Baumgärtel er aktuell med boken Texte zur Theorie des Internets (Reclam).

Teksten var først publisert i Die Zeit 5. mai 2018. Oversatt fra tysk av GLOBALscandinavia AS

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. For mer godt lesestoff: Bli abonnent
Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.