Da president Donald Trump hadde besøk av statsminister Erna Solberg, benyttet han anledningen til å takke for den norske deltagelsen under invasjonen i Normandie. Denne påminnelsen føyer seg inn i rekken av påminnelser om hvordan Norge bidro til å vinne krigen mot de onde. Vi slåss tappert da vi ble invadert i 1940, vi senket tyskernes slagskip Blücher og påførte nazistene deres første skikkelige nederlag under kampene om Narvik. Omtrent 1000 norske militære falt under forsvaret av landet. Etter at krigen var tapt, fortsatte vi med passiv motstand, sabotasjeaksjoner og nektet å la oss knekke. Vi sprengte Hitlers drøm om å lage atomvåpen under tungtvannsaksjonen på Rjukan og gutta på skauen gjorde livet surt for tyskerne helt frem til krigens slutt.
Vi som trodde interessen for krigen ville avta etter hvert som årene går og de siste tidsvitnene forsvinner, har tatt feil. Populærkulturen sørger for å gjøre nye generasjoner interessert. Filmer og det moderne serieformatet har gjort krigen i Norge levende for nye generasjoner. Max Manus, Kampen om tungtvannet, Kongens nei og Den 12. mann forteller spennende historier om norske helter som bidro til at vi vant til slutt.
Historien om den andre militære innsatsen fortelles nå i bøker, men har enda ikke nådd populærkulturen.
Vinteren 1942 ble grusom og blodig for de norske soldatene i skyttergravene ved Leningrad.
I 1942 beleiret «den nye norske hæren» Leningrad. Den norske legion drepte flere sovjetiske soldater enn den norske hæren drepte tyske under angrepet på Norge i 1940. Vinteren 1942 ble grusom og blodig for de norske soldatene i skyttergravene ved Leningrad. Filmen om de finske soldatene som slåss skulder ved skulder med nordmennene, Ukjent Soldat, har akkurat gått på kino i Norge. Når kommer filmen om Den norske legion?
SS-Skiløperbataljon Norge ble satt inn i Finland i 1944. 25. og 26. juni slåss nordmennene en desperat kamp mot en overlegen fiende ved Karpolathøyden. 143 nordmenn falt. 43 norske soldater tatt til fange her døde senere i sovjetisk fangenskap. Når kommer filmen om det blodigste slaget norske soldater har utkjempet?
SS-panserdivisjonene Viking og Nordland besto begge av en kjerne av nordmenn sammen med andre frivillige. I 1945 forsvarte Nordland Berlin mens én etter én av de andre enhetene som besto av tyskere flyktet eller overga seg. De norske frontsøstrene som tok inn sårede soldater på SS-sykehuset i Berlin behandlet mange skadde med det norske flagget på armene. Nordland var en av de siste reelle forsvarerne av Hitlers bunkers. Den 2. mai 1945 gjennomførte Nordland en av nazi-Tysklands aller siste offensive handlinger. Nordmennene og deres kamerater gjorde et desperat angrep mot overlegne sovjetiske styrker over Weidendammer Brücke. Én nordmann kom seg over broen, alle de andre falt eller ble tatt til fange av sovjeterne. Når kommer filmen om nordmennene som ledet nazi-Tysklands siste angrep?
I det siste har det kommet mange bøker om disse nordmennene, i takt med at tiden har gått og skammen delvis har forsvunnet. Arkiver er også blitt tilgjengelige for historikere. Heltene og de som slåss på riktig side har sammen med forræderne og angiverne lenge hatt en plass i populærkulturen. Men de norske soldatene som slåss for fienden er dessverre viet liten plass i norske filmer og serier.
Nordmennene som slåss for fienden er også viet liten plass i skolens historiebøker, men særlig fordi nye generasjoner får mye historiekunnskap gjennom populærkulturen, er det viktig at også disse nordmennenes historie fortelles på film og i serier. Vi holder en viktig del av historien skjult for kommende generasjoner.
Andre verdenskrig har en stor plass i nordmenns bevissthet. En så stor og viktig historisk hendelse fortjener å bli belyst fra flere sider. Kanskje mange vil begynne å sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter om krigen. Tiden har kommet til at flere enn seierherrene skal få sin historie fortalt. Ingen andre historiske hendelser har splittet nordmenn så dypt at så mange har ofret så mye på forskjellige sider som denne krigen. Vi skylder neste generasjon å fortelle sanne historier fra flere sider av krigen. Nordmennene og kvinnene som slåss og falt for noe de trodde på, selv om det var aldri så feil, fortjener også å få sin historie fortalt. Ikke bare i bøker, men også i filmer og serier.
Eksemplene over er et utvalg av dramatiske hendelser som vil kunne være grunnlaget for minst like dramatiske filmatiseringer som filmene og seriene om seierherrene.
Hadde du hørt om de norske forsvarerne av Berlin? Tiden er moden til å fortelle historiene til de omtrent 1000 nordmennene som falt i forsvaret av Tyskland – omtrent like mange som falt i forsvaret av Norge.
Tor Bitustøyl