Annonse
00:00 - 18. mai 2018

En antropolog krysser sitt spor

I sykdomsperioden leste han bøker hele tiden. Nå vil Thomas Hylland Eriksen dele fra sin litterære verden. 

– Det er ingen hemmelighet at jeg har kreft, alle vet jo det. Men det er ikke en del av min identitet, sier Thomas Hylland Eriksen.
Annonse

«Dette er ikke Ullevål Hageby, altså.»

Solen steker i John Collets allé. Ved et hvitmalt hus står Thomas Hylland Eriksen og friserer hekken med en kantklipper av merket Bosch. Familiens katt, Doffen, leder an til husets andre side i et bedagelig tempo, der det står et grønt plastbord på plenen. På Morgenbladets oppfordring har den 56 år gamle professoren funnet frem et utvalg bilder han tok på Mauritius på midten av åttitallet, fra den gang han var på feltarbeid på den lille øya i Indiahavet. Bildene som ligger spredd utover bordet, bringer frem glemte minner: Et viser øyas hinduer i prosesjon på vei til en hellig innsjø som skal stå i underjordisk forbindelse til den hellige elven Ganges, et annet avbilder to gamle venner av Hylland Eriksen som gjør alt de kan for å blåse opp magen. Flere av bildene har fiskermotiv.

Les også: Glideflukten fra det eksistensielle til det politiske

– Man kan faktisk spise de tropiske fiskene med sterke farger, de som er blå og røde og gule, selv om smaken er så som så. Men når du renser dem, ser du at de har farge på ryggraden også. Det er ganske fascinerende, sier han der han sitter tilbakelent i egen hagestol, badet i 25 grader varm vårsol, men langt fra Mauritius, der han var senest i februar.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»