Annonse
13:50 - 16. mai 2018

Bør jeg spise fisk, mamma?

Jeg begynner å lure når en forsker forteller at det de siste årene er kommet så mye ny forskning om effekter av miljøgifter at kostholdsrådene til gravide bør endres.

Foto: Energyy/Getty Images
Annonse

Tittelens spørsmål ble stilt av min ti år gamle datter da hun så forsiden på denne ukes Morgenbladet. Overskriften «SPIS MINDRE FISK» lyste mot henne.

Hva skulle jeg svare henne? Bør hun spise fisk?

På den ene siden sier en forsker til Morgenbladet at de norske kostholdsrådene for gravide bør endres, fordi miljøgifter i fisk, ifølge henne, kan gi atferdsvansker og overvekt hos barn. Bør min datter droppe fisk med tanke på at hun kanskje blir gravid en dag? Er det trygt for barn å spise mye fisk?

På den andre siden står Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som i 2014 konkluderte at «ved dagens nivåer av miljøgifter i oppdrettsfisk og villfisk får hverken storspisere eller andre i seg skadelige mengder av PCB, dioksiner og kvikksølv fra fisk». Og «at det ikke lenger er grunn til å si at kvinner i fruktbar alder og jenter bør begrense inntaket av fet fisk ut fra et helseperspektiv, slik det var da VKM gjorde den første nytte- og risikovurderingen av fisk i 2006». Hvem har rett?

La oss ta ett skritt tilbake. Matrådene kommer fra alle kanter. Hvem bør vi høre på, og hvem bør vi overhøre? Hva bygger de rådene sine på? Er det på enkeltstudier, eller på all forskningen som finnes på området. Tenk deg forskning på fisk og miljøgifter som brikker i et puslespill. Hver brikke er et forskningsresultat. Det er ikke ett eller to forskningsresultater som danner bildet, men all forskningen, hele bildet. Råd om mat, må bygge på hele kunnskapsbildet, ikke bare på en studie eller et lite utvalg av enkeltstudier, for det er bare enkeltbrikker.

I Norge utarbeider Helsedirektoratet og Mattilsynet råd om mat basert blant annet på vurderinger fra blant andre VKM, hvor forskerne oppsummerer og vurderer tilgjengelig forskning. Mat inneholder en blanding av stoffer, og vi kommer ikke unna at all mat inneholder miljøgifter i større eller mindre konsentrasjoner. Men vi kan ikke slutte å spise for det. Spørsmålet blir derfor hva vi bør spise for å få i oss passe mye av de sunne næringsstoffene i fisken, men ikke for mye av miljøgiftene?

Dagens kostholdsråd om fisk er basert blant annet på en nytte- risikovurdering som VKM gjorde i 2014. Når VKM vurderer risiko og nytte, så gjennomgår, sammenstiller og vurderer forskerne som sitter i komiteen tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon. Det vil si, komiteen skal gjøre en vurdering av alle brikkene i kunnskapspuslespillet.

Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet uttaler seg basert på enkeltbrikker, ikke på hele kunnskapsbildet. Men hun påpeker, som sant er, at det er kommet nye studier etter at VKM gjorde sin siste nytte-risiko-vurdering i 2014. Spørsmålet er om disse nye studiene endrer konklusjonene til VKM og således stiller spørsmål ved om kostholdsrådene om hvor mye fisk gravide bør spise bør endres? Vel, det vet ikke forskerne før de har gjort en ny vurdering av forskningen som finnes i dag. Da vil forskningen som Eggesbø viser til være noen av brikkene, men det er også publisert annen forskning, som ikke Morgenbladet har omtalt, og som vil måtte vurderes.

Så er det også et spørsmål om det er hensiktsmessig å gjøre en ny vurdering nå. I teorien kunne man tenkt seg at VKM gjorde nye vurderinger hver eneste gang det ble publisert ny forskning, men de færreste vil vel si at det er en smart måte å bruke skattebetalernes penger på.

Det som imidlertid er viktig, er at ingen faller for fristelsen til å avfeie det Eggesbø bringer til torgs for å forsvare VKMs konklusjoner fra 2014, og dermed dagens kostholdsråd. Forskning er jo nettopp å bygge sten på sten, og da bør alle ønske at det forskes på effekter av miljøgifter hos mennesker og at resultatene kommuniseres. Samtidig er det viktig at de som kommuniserer forskningsresultatene sine setter dem inn i en sammenheng. En annen tilnærming vil være å kritisk vurdere om det er tid for at VKM gjør en ny vurdering for å fange opp forskningen som er publisert etter 2014, eller om det er faglige argumenter for at det ikke er behov for det.

Så hva svarte jeg datteren min? Jeg svarte at jo, vi skal fortsette å spise fisk, fordi det er sunt. Fisk inneholder mange viktige næringsstoffer som omega-3-fettsyrer, vitamin D, jod og selen, og fisk er en god proteinkilde. Ifølge forskerne så er det godt dokumentert i forskningen at fisk beskytter mot hjerte- og karsykdommer og at mors fiskespising når hun er gravid bidrar positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og hos spedbarn som ammes.

Så hva svarte jeg datteren min? Jeg svarte at jo, vi skal fortsette å spise fisk, fordi det er sunt.

Vi skal fortsette å spise ulike fiskeslag og både fet og mager fisk til middag og som pålegg flere ganger i uken, fordi når forskerne oppsummerer hva forskningen sier, så forteller de at med de matvanene som nordmenn flest har og ved å spise fisk som vanligvis er tilgjengelig i butikken, så får vi ikke oss skadelige mengder miljøgifter, og at det ikke trengs å si at gravide bør begrense fiskespisingen sin.

Men, mamma er ikke forsker og hun begynner å lure når en forsker forteller at det de siste årene er kommet så mye ny forskning om effekter av miljøgifter at kostholdsrådene til gravide bør endres.

Derfor håper mamma at myndighetene tar seg tid til å vurdere om det nå, fire år etter at VKM publiserte sin siste nytte- risikovurdering av fisk, er kommet så mye ny forskning om effekter miljøgifter i fisk at det trengs å gjennomgå og vurdere forskningen på nytt, eller om det er gode faglige argumenter for å la være.

Astrid Bjerkås

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

«En mann som ikke finner en kone, finner på mindre konstruktive ting i stedet.»
1 av 5 heltidsstudenter jobber så mye at det går ut over den tiden de bruker på studiene.