Annonse
12:04 - 12. april 2018

Tap av statsborgerskap – men ikke til statsløshet

Det er behov for å sette et kritisk blikk på om tap av statsborgerskap er et akseptabelt og egnet virkemiddel for å bekjempe terror.

Annonse

I Morgenbladet etterlyser Arnfinn Midtbøen en åpen og opplyst politisk debatt om tap av statsborgerskap kan være et legitimt virkemiddel i kampen mot terror. Vi vil gjerne bidra med å klarlegge to sentrale premisser for debatten, som ikke kommer helt tydelig frem i Midtbøens innlegg: hvilke handlinger som kan føre til tap av statsborgerskap og personkretsen som kan fratas statsborgerskapet.

Til det første: Hverken lovforslaget eller lovvedtaket om tap av statsborgerskap er spesielt rettet mot terrorhandlinger eller terrorister. Det går ut på at den som generelt har «utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser», kan fratas sitt norske statsborgerskap. Formuleringen i loven er basert på Europarådskonvensjonen om statsborgerskap og FN konvensjonen om begrensning av statsløshet, som begge går foran statsborgerloven ved motstrid. Slik fremferd kan riktignok omfatte enkelte terrorhandlinger, men at handlingen rammes av straffeloven kapittel 18 om terrorhandlinger er ikke i seg selv nok for tap av statsborgerskap.

Lovforslaget presiserer hvilken fremferd som typisk vil kunne kvalifisere til tap av statsborgerskap. Presiseringen bygger på en forklarende rapport til Europarådskonvensjonen om statsborgerskap og en uttalelse fra UNHCR, som fremhever landsforræderi og arbeid for utenlandsk hemmelige tjeneste (spionasje). I rapporten fra UNHCR er det presisert at terrorhandlinger etter omstendighetene kan kvalifisere til tap av statsborgerskap. Sammenlignet med spionasje og landsforræderi mot Norge, er det enklere å se for seg terrorhandlinger som ikke er til skade for Norges vitale interesser, f.eks. hvis en norsk borger slutter seg til en terrororganisasjon som ikke har aktiviteter rettet mot Norge eller berører norske interesser. Det er altså ingen automatikk: selv om det er en terrorhandling, må den kunne ha en kvalifisert negativ effekt på grunnfundamentene for den norske stat. Det er ikke gitt at terrorhandlinger i alle tilfeller oppfyller dette kravet.

Hvis debatten skal ta utgangspunkt i lovforslaget og lovvedtaket i Norge, handler den egentlig ikke om terrorisme spesielt, men om hvorvidt norske borgere som begår alvorlige statsfiendtlige handlinger mer generelt, skal kunne miste sitt statsborgerskap.

Til det andre: Det er kun er personer med dobbelt statsborgerskap som kan fradømmes sitt norske statsborgerskap. Det ekskluderer personer som kun er norske borgere. Grunnen til at det er slik, er at den nevnte Europarådskonvensjonen ikke tillater tap av statsborgerskap på grunnlag av statsfiendtlige handlinger hvis det medfører statsløshet. Dette innebærer en praktisk viktig avgrensning av reglenes virkeområde. Etter Stortingets vedtak må man også straffedømmes for handlingen som anses som sterkt til skade for Norges vitale interesser. Ordningen innebærer derfor ikke at «Man overlater terroristene til det internasjonale samfunnet og håper at noen andre tar jobben med å stanse dem», slik Midtbøen uroer seg for. Slik ordningen er nå, ivaretar Norge ansvaret for å straffeforfølge og fengsle borgere som utfører kriminelle handlinger, selv om de fradømmes sitt norske statsborgerskap. Det er for øvrig heller ikke noen automatikk i at personer som fradømmes sitt norske statsborgerskap sendes ut av Norge. Det beror på en selvstendig vurdering av om det er adgang til utvisning og utsendelse etter utlendingslovens regler.

Til slutt vil vi slutte oss til Midtbøens bekymring over at fravær av en prinsipiell og opplyst debatt om tap av statsborgerskap kan være en «slippery slope». Allerede nå forberedes et lovforslag om å tillate dobbelt statsborgerskap for norske statsborgere, noe som i dag er forbeholdt spesielle tilfeller. I konsekvens medfører det en betydelig utvidelse av personkretsen som kan fradømmes sitt norske statsborgerskap på grunn av statsfiendtlige handlinger. Dette er også en uttalt målsetting med forslaget slik det nå foreligger. I tillegg har Stortinget anmodet regjeringen om å fremme ytterligere forslag, blant annet om at disse sakene hurtigbehandles i domstolene og om tap av statsborgerskap uten at vedkommende samtidig straffedømmes for den statsfiendtlige aktiviteten.

Ballen er fortsatt i spill og Midtbøens etterlysning er treffende. Det er behov for å sette et kritisk blikk på om tap av statsborgerskap er et akseptabelt og egnet virkemiddel for å bekjempe terror.

Kristian Reinert Haugland Nilsen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.