Annonse
00:00 - 06. april 2018

Foucaults flaskepost

Så er den her, etter 34 år med spekulasjoner: Seksualitetens historie, fjerde bok. Michel Foucault ser seksualiteten fra et annet sted, skriver Kjetil Jakobsen.

Maktspill i stadig nye former: Michel Foucault ville motsatt seg dagens fokus på biologi og den omseggripende forestillingen om at helsevesenet skal ta hånd om våre seksuelle frustrasjoner med piller og kirurgi, skriver Kjetil Jakobsen. Her er filosofen avbildet i sitt hjem i Paris i 1978. Foto: Martine Franck / Magnum Photos / NTB Scanpix
Annonse

Første bind – Viljen til å vite – kom allerede i 1976 og er formulert som et metode- og programskrift for et flerbindsverk. Michel Foucault polemiserer mot en seksualaktivisme som fører sammen ideer fra Marx og Freud til en fortelling om at kapitalismen og borgerskapet undertrykker seksualiteten ved å skambelegge den og gjøre kroppen til instrument. Seksuell frigjøring er ikke en antikapitalistisk kamp som består i å snakke seg ut av skammen. Seksualitetens historie setter et kritisk søkelys på denne «snakken om sexen». 

Hvor dypt stikker egentlig opprøret mot det «viktorianske» borgerskapet? 1800-tallet flommer jo over av litteratur som forteller om hemmelig, skambelagt seksualitet. Er ikke trangen til å bekjenne seksuelle erfaringer og finne sitt sanne jeg i seksualiteten en mye eldre og egentlig kristen figur? Og ligger det ikke nytelse i bekjennelsen, i oppmerksomheten man får og «rystelsen» som fortellingen gir? Til slutt og aller mest provokatorisk: Denne viljen til å tolke selvet og «frigjøre seg» ved å snakke ut, spiller den ikke på lag med moderne maktsystemer som virker ved å lokke individene til å fortelle sine innerste hemmeligheter? Når vi tolker selvet og gjør det offentlig, stiller vi oss ikke da bare til disposisjon som lydig objekt for juss, medisin, kriminologi, pedagogikk, psykologi og informasjonsteknologi? Ender «den seksuelle frigjøringen» i underkastelse under en totaliserende biomakt?

Den provoserende tesen i Seksualiteten historie er at det vestlige subjektets historie kan skrives som en historie om «seksualitet». Tema er fremveksten av et «bekjennende dyr» (Nietzsche) som søker sannheten om sjelen i seksualiteten. Tesen førte Foucault raskt til kirkefedrene og til materialet som skulle bli «Kjødets bekjennelser», det ser man av titlene på forelesningene hans i 1977–78. Bind to lot imidlertid vente på seg. Forelesningene ved Collège de France i Paris tok mye tid og Foucault lot seg dessuten engasjere som gjesteprofessor ved Berkeley universitet. Over broen lå San Francisco. Her fantes et seksuelt eksperimenterende natteliv som filosofen ble en del av, noe som trolig forårsaket hans død av aids i 1984. Videre ble mottagelsen av første bind en tankevekker. Oppgjøret med marxismen og med Jacques Lacans form for psykoanalyse brakte Foucault på kollisjonskurs med sin samtids intellektuelle liv. Dermed ble det desto viktigere at verket holdt hva det lovet, vitenskapelig sett. Viktige kilder var på gammelgresk og filosofen fant det nødvendig å gjenoppta greskstudiene. Foucaults radikale tilnærming til tradisjonen gjorde det nødvendig å beherske originalspråket skikkelig. Det han så etter var gjerne visket ut allerede i oversettelsen.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

«Når man viderefører dette på akademisk nivå, er det ikke morsomt lenger. Da blir det farlig.»