00:00 - 06. april 2018

«Det dype vi»

Debatten om hva som konstituerer det norske finner gode uttrykk hos Terje Tvedt, Maria Berg Reinertsen og Jonas Gahr Støre. Fellesnevneren går slik: En gang visste «vi» hvem «vi» var og nå vet «vi» det ikke. 

Det «norske» er dog skiftende og vi befinner oss ikke i noe historisk vakuum. Det er blitt brukt til å distansere Norge fra unionsherrer, og senere sørget den inkluderende nasjonen for at også arbeiderne fant sin plass. I 2018 bør vi børste støvet av dypøkologien.

Én ting er hva nordmenn kan og ønsker å slutte seg opp om. Noe helt annet er hva som faktisk er norsk. Franske tenkere dannet grunnlag for den franske nasjonen med frihet og likhet som prinsipper. De er i sannhet beundringsverdige, men de er ikke norske.

Vår egen Arne Næss ga opphav til dypøkologien. Dermed løses et av problemene Tvedt peker på i Det internasjonale gjennombruddet: Ved å feste roten til samfunnet i noe uttalt norsk vil vi ikke mangle noe språk for å kommunisere om det. Den er potensielt universell, men moralsk uproblematisk å hevde at er kulturspesifikk.

Ideen om nordmenn som et naturelskende folk står sterkt. Denne tilsier at dypøkologiens økosentriske perspektiv er særlig lett å akseptere her. Det finnes heller ikke noe som virker enklere å propagere ovenfor innflyttere som ønsker aksept som likeverdige: Vi er tross alt bare små mennesker på denne store grønne planeten. Altså kan dypøkologien danne felles idégrunnlag for både de som allerede er norske, og de som skal bli det.

Dypøkologien danner et solid fundament for å bekjempe klimaendringene.

Felles for ideer om «det store vi» er at de har vært dynamiske svar på utfordringer i samtiden. Dypøkologien er ikke bare tilgjengelig for mennesker uansett opphav, men den danner et solid fundament for å bekjempe klimaendringene, av nevnte Støre omtalt som «vår tids største utfordring». Den kan også sies å inkludere et solidaritetsbegrep som forplikter bredere enn vi er vant med: Den norske naturen, oss selv og våre medmennesker samt fremtidige generasjoner. Det motiverer til handling og forplikter til solidaritet.

Dypøkologien er overraskende fruktbar som størrelse for det nye «store vi». Det er et utgangspunkt for et unektelig norsk og idealistisk kulturgrunnlag vi kan fremheve som moralsk bedre enn det meste. Det trenger ikke å bryte med vestlige, ikke-norske verdier Norge ellers har sluttet opp om, og det danner et solid fundament for inkludering av brede lag i befolkningen. At vi i tillegg befinner oss i en tid der naturens tålegrense endelig er nådd gjør det bare nær uimotståelig.

Michel Bohnenblust

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse

«Ola Innset påpeker helt riktig at jeg tillegger ham et galt sitat om Gudmund Hernes og nyliberalismen. Det beklager jeg.»