Annonse
11:57 - 12. mars 2018

Vi er ikke løpegutter for oppdrettsnæringen

Vår «oppdragsgiver» er de ville laksefiskene, ikke oppdrettslaksen!

Møte med fiskerministeren: Vi ville ha kontroll på formidlingen og bruken av våre data, skriver Øyvind Kanstad-Hansen og Anders Lamberg. Bildet er fra Salmars anlegg på Frøya. Foto: Kristian Helgesen/Bloomberg /Getty Images
Annonse

NSL

 

Norske sjømatbedrifters landsforening, en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen.

Frode Reppe er fagsjef for kommunikasjon og næringspolitikk i NSL.

 

I Morgenbladet kunne man 2. mars lese overskriften «Hemmelig forskermøte journalført etter 20 måneder». Journalisten gjenforteller innholdet i møtet vi deltok på med setningen «Sammen med Reppe uttalte disse seg på møtet sterkt kritisk om lakseforskningen ved Havforskningsinstituttet og NINA». Uttalelsene fra journalisten oppleves som en tabloid fremstilling av fakta. Fakta fremgår, men bare delvis, av referatet fra møtet.

Møtereferatet fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har overskriften «Referat fra møte med NSL». For å la det være klart: Vi stilte ikke på dette møtet under forståelsen av å delta sammen med NSL! Vi stilte på dette møtet for egen regning. Var vi på dette møtet for å snakke oppdrettsnæringens sak? Nei, absolutt ikke!

Hvorfor var vi på dette møtet? I lengre tid i forkant av møtet erfarte vi at Reppe, og oppdrettsnæringen generelt, var interesserte i våre overvåkningsdata og rapporter (som i all hovedsak finansieres av offentlig forvaltning og kraftbransjen). Ja, vi snakket med Reppe og snakker med oppdrettsnæringen. Gjør vi dette på noen annen måte enn vi i alle år har snakket med kraftselskaper og forvaltningsorganer? Nei, absolutt ikke!

 

Så til det «hemmelige» møtet. Vi fikk våren 2016 en henvendelse fra Reppe, der vi forsto det slik at fiskeriministeren ønsket et møte for å orienteres om vårt arbeid og våre arbeidsmetoder. Vi antok at dette var et resultat av at lobbyisten Reppe i samtaler med politikerne ofte hadde henvist til våre arbeider. Vi avviste i første omgang å stille på et slikt møte, siden vi ved en rekke tilfeller hadde opplevd at resultater fra våre undersøkelser ble brukt som argumentasjon for at vi var oppdrettsvennlige forskere, og at vi opplevde at dette påvirket faglige diskusjoner og samhandling med deler av lakseforvaltningen og forskningsmiljøer. Vi var derfor usikre på hvordan et møte hos fiskeriministeren ville oppfattes. Vi fikk derfor forsikringer fra NFD om at dette skulle være et uoffisielt møte. Vi valgte dermed, for egen regning, uten noen form for betaling eller støtte fra NSL eller andre tilknyttet oppdrettsnæringen, å stille på et møte.

 

Hvorfor gjorde vi det? Jo, vi hadde tre, etter vår oppfatning, gode grunner: 1) Vi ville ha kontroll på formidlingen og bruken av våre data, det vil si at den informasjon som eventuelt var gitt politikerne, var korrekt, og ikke farget av å være formidlet av Reppe/oppdrettsnæringen. 2) Vi ønsket å uttrykke vår frustrasjon angående den nye forskriften som påla havbruksnæringen å fjerne oppdrettslaks fra elvene, siden den ikke ga nok rom for effektiv fjerning av rømt oppdrettslaks. 3) Vi ønsket gehør for våre tanker om at overvåkning på populasjonsnivå burde få mer plass.

Vi uttalte oss aldri «sammen med Reppe svært kritisk til lakseforskningen»!

Fremgår dette av møtereferatet som NFD nylig la frem? Nei, men det er kanskje ikke så rart når politikerne to år i etterkant skal rekonstruere hva som ble sagt. Det ble da heller ikke, i tråd med god møteskikk, presentert et møtereferat for alle deltagerne, slik at feil eller mangler kunne rettes før journalføring. Vi fikk for eksempel aldri opplyst at politikerne anså møtet som «møte med NSL». Vi oppfattet Reppe og NSL kun som en formidler av et møte, som var ønsket av ministeren! Vi presiserte derfor i starten av møtet at vi ikke representerte Reppe, NSL eller oppdrettsnæringen.

 

Vi uttalte oss aldri «sammen med Reppe svært kritisk til lakseforskningen»! Vi har ingen grunn til å være svært kritisk! Vi uttalte dessuten oss aldri «sammen med Reppe»! Vi målbar den samme kritikken som er velkjent for de aller fleste som jobber med villaks og rømt oppdrettslaks i Norge, og som vi har uttrykt i mange ulike fora. Vi var skeptiske til «Trafikklyssystemet», på grunn av kunnskapshull, og uttrykte at vi anså en innføring som prematurt. Vi argumenterte for at lakselusovervåkning i større grad burde inkludere undersøkelser som kunne vise effekter på populasjonsnivå og bidra til verifisering av modell-data. Vi fortalte at vi opplevde metodediskusjoner som vanskelige på grunn av nære bånd mellom sentrale forskningsinstitusjoner og direktorat. Vi sa aldri noe som var til inntekt for havbruksnæringen. Tvert imot, så mente og mener vi fortsatt at oppdrettsnæringen i langt større grad bør bekoste undersøkelser som belyser hvordan næringen påvirker vill laksefisk (på samme måte som kraftbransjen alltid har gjort).

Hemmeligholdet av møtet var ikke knyttet til innholdet i møtet, for våre synspunkter er eller bør være velkjente, men til hvordan vårt oppmøte kunne oppfattes utad. Akkurat det ble jo som vi fryktet, godt hjulpet av et slurvete, to år forsinket referat fra NFD, der flere uttalelser er tatt helt ut av kontekst.

 

Dersom noen av våre uttalelser i møtet skal kvalifisere til å komme oppdrettsnæringen til inntekt, så hverken så eller ser vi det i dag! Dersom våre uttalelser skal kvalifisere til å stemple oss som løpegutter for oppdrettsnæringen, stiler vi oss fullstendig uforstående til det. Skal det stilles spørsmål ved vår forskningsetikk og integritet, bør det samme spørsmålet stilles til all forskning som ikke blir finansiert gjennom Forskningsrådet. Er vi løpegutter på grunn av at vi snakker med oppdrettsnæringen, og utfører noen få oppdrag i året som er bekostet av næringen? Nei, absolutt ikke!

Vår «oppdragsgiver» er de ville laksefiskene og ikke oppdrettslaksen!

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.