Annonse
00:00 - 23. mars 2018

Mer åpenhet og mer politisk styring

Det er kan være farlig å la SSB å velge analysemetode, sier lederen av statistikklovutvalget.

Annonse

Midt i debatten

Striden mellom SSB-leder Christine Meyer, finansdepartementet og en haug med økonomer i og utenfor SSB, handlet også om byråets uavhengighet. 

Nils-Henrik Mørch von der Fehr har ledet utvalget som mandag la frem forslag til ny statistikklov.

– Arbeidet med ny statistikklov startet blant annet med et ekspertpanel fra EU og EØS som mente ansvarsfordelingen mellom departement, styret og administrerende direktør var så uklar og at det truet den faglige uavhengigheten til byrået? Hvordan sikrer deres anbefalinger den uavhengigheten?

– Problemet var at styret og direktør hadde et slags delt ansvar for statistikkproduksjonen. I henhold til europeiske statistikkregler er direktøren eneansvarlig. Vi foreslår å gjøre om styret til et råd, så det blir en direkte linje fra finansdepartementet til direktøren. Det er bare i faglige spørsmål uavhengigheten skal være stor, så det vi må gjøre er å avskjære instruksjonsretten til departementet.

– Når det gjelder forsknings- og analysevirksomheten i SSB mener dere at departementet kan få bestemme både hva som skal analyseres og med hvilken modell. Hva er igjen av den faglige uavhengigheten da?

– Det er jo massevis av faglig skjønn som skal gjøres i enhver analyse. Ikke minst må man kunne forklare hvordan de rammene som er valgt er førende for resultatene. Det er ikke så annerledes enn dagens praksis.

– Kjetil Telle, tidligere forskningsdirektør i SSB, har advart om at dagens praksis fører til at finansdepartementet og andre oppdragsgivere kan velge hvilke konklusjoner byrået skal komme med ved å velge modellene som skal gjøre analysen. Vil du vise at skattekutt er bra, velger du modellen der skattekutt har mest positive virkninger. Deler du den bekymringen?

– Det er vanskelig å tenke hva alternativet skulle være. Skulle byrået og forskerne der fortolke problemstillingen og hvordan den skal løses? Det er en litt farlig vei å gå det også.

– Hvorfor er det farlig?

– Alle som har drevet med forskning vet det er en flytende grense mellom faglige vurderinger og hva man kan kalle egne oppfatninger. For eksempel har Frp hatt stor suksess med å bestille analyser på sine alternative budsjetter, men skulle man nekte å gjøre det fordi man mener at den modellen byrået bruker gjør at de kommer bedre ut enn de egentlig fortjener?

 – Du sier at SSB skal forklare hvis det er slik at den modellen oppdragsgiveren velger gir skjeve resultater, men forklaringen blir jo ikke blir med når resultatet blir rapportert på Dagsnytt eller i en partibrosjyre.

– Da må jo journalistene gjøre jobben sin og få med forbeholdene. Det er stort sett forvaltningen som bestiller analyser og at SSB skal overprøve forvaltningens analysebehov er vanskelig å tenke seg.

– I fjor var det en kamp om hva forskerne i SSB skal prioritere. Å levere anvendte analyser for forvaltningen eller forskning på høyt internasjonalt nivå med utgangspunkt i SSBs data. Slik jeg leser utredningen heller dere mot det første?

– Ja jeg mener det er hva byrået i realiteten har drevet med. Men skal de gjøre gode analyser må det være forskerkompetanse i byrået og når man først skal bør det kunne publiseres i internasjonale tidsskrift, men vi tenker oss forskningen som en støttefunksjon.

– Tidligere SSB-leder Christine Meyer hevdet det ikke hjelper om analysen oppleves som relevant for bestilleren, hvis metoden ikke er av så høy kvalitet at det kan publiseres internasjonalt på den?

– Det er ikke tvil om at mye av analysen byrået lever skal være på høyt nivå. Men ikke alt egner seg for å publisere i forskningstidsskrifter.

– Dere skriver at det finnes andre former for kvalitetssikring, som tilbakemelding fra brukerne?

– Ja, nå har ikke vi sagt så mye om det. Men The Proof of the Pudding er at brukerne oppfatter analysen som relevant.

– Men er egentlig fornøyde brukere et kvalitetstegn: Frps stortingsgruppe var vel fornøyd med analysene som viste hvor mye vekst deres forslag til statsbudsjett ga, selv om det var tilkortkommenhet med modellen som driver resultatene?

– Jeg vil ikke si at det er tilkortkommenhet med modellen, det handler om hva den er laget for å analysere. Men all ros er jo ikke et kvalitetskriterium.

– For statistikkproduksjonen mener dere uavhengigheten skal gjelde hvordan den produseres, mens hva slag statistikk som skal lages skal bestemmes i en nasjonal statistikkplan, som skal sendes ut på høring, og vedtas av Kongen i statsråd. Det blir både mer åpenhet og mer politisk styring?

– Ja. Det er behov for at noen bestemmer hva som skal være offisiell og allmennyttig statistikk. Og det eneste naturlige er å gjøre det på politisk nivå. Da får man hånd om all statistikken og mulighet til å samordne der det ikke er så god samordning i dag.

– For å ta et eksempel som var oppe i fjorårets SSB-debatt: Med deres forslag kan ikke SSB nekte å lage statistikk over kriminalitet hos innvandrere basert på landbakgrunn?

– Nei, ikke hvis det blir en del av det nasjonale programmet. Vi kom til at i siste runde må det være valgte myndigheter ikke direktøren i SSB som bestemmer hva slags statistikk vi holder oss med i dette landet.

– Statistikkforsker Espen Søby har påpekt at finansdepartementet både er SSBs største kunde og ansvarlig etat. For å unngå den dobbeltrollen foreslår han at byrået kunne flyttes til Kunnskapsdepartementet. En tanke?

– Vi kom til at det er naturlig at byrået forblir i finansdepartementet, siden det har et overordnet ansvar blant departementene. Jeg tror at kundebegrepet er litt misvisende her. Byrået er på mange måter forvaltningens forlengede arm. Det skal ikke være noen motsetning mellom byrået og Finansdepartementet.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Vi er mange som ikke er «gudløse», enten vi er sosialdemokrater eller ikke.