Annonse
13:21 - 15. mars 2018

Litteraturen skal stå til barnets tjeneste

Det er på høy tid at lærere slutter å underkaste seg andres vilje og med Trond Viggos udødelige ord lærer seg å «tenke sjæl».

Annonse

Et samlet storting har slått fast at lærerne har det for travelt i hverdagen, og har vedtatt en fagfornying som skal lette på situasjonen. I den første delen av fornyingen blir det lansert det som kalle «faglige kjerneelementer», som skal være en slags ny hovedinndeling av fagområdene i de ulike fagene. I neste omgang skal disse virkeliggjøres gjennom nye og færre kompetansemål.

Som vanlig er ved sånne endringer, er det noen som protesterer høylytt og som ser på endringene som nok et steg vekk fra en slags gullalder. For norskfaget sin del er det alltid litteraturen med stor L som står i sentrum for forargelsen.

Jeg var selv med som menig medlem i den gruppa som arbeidet med norskfaget, er lektor i norsk med åtte års studier fra universitetet og 20 år i klasserommet bak meg, og deler nok mange av de samme litterære preferansene som de som nå engster seg over litteraturens skjebne. Først på pletten da denne første delen av fagfornyingen var klar, var Inger Merete Hobbelstad, kommentator i Dagbladet. Hun har dype røtter i litteraturforskningen, og jeg tror nok at hennes estetiske preferanser for egen lesing ikke er vesensforskjellige fra mine.

Jeg begynte selv med litteraturstudier, men endte etter mange år opp med å skrive om språk med fokus på ungdoms forståelse av metaforer og idiomatiske uttrykk. Etter «voksne mål» kunne man kanskje like godt engstet seg over ungdommens språkforståelse som litteraturens skjebne.

Hobbelstad tar hardt i, og arbeidsgruppen ble beskyldt for å være «et slomsete cateringbyrå» som har «skamfert et fag» i det hun vil kalle «beretningen om et varslet mord». Jeg liker engasjementet bak den frodige språkbruken og er ikke fornærmet.

Vilkårene for danning er generelt annerledes nå enn da vi litt selv vokste opp. Ungdommen har helt andre lese- og medievaner og handlinger enn det vi hadde. Skjermlesing truer langlesing for store som små.

For meg som har undervist ungdommer i norsk i mange år, er det klart at vi må lage helt nye løp for ungdommene sin lesing, om de på et tidspunkt skal kunne nyttiggjøre seg det som vi selv ser på som prisverdig og viktig litteratur. Veien fra Bobseybarna til Beckett blir aldri som den var.

Kunnskapsløftet innebærer et brudd med den nasjonstenkningen som lå til grunn for de foregående læreplanene. Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ble nedstemt i egen programkomité da han lekte med tankene om å gjeninnføre en litterær kanon. Vi som har arbeidet med norskfaget i høst hadde ikke mandat til å innføre denne tilnærmingen. Den gode litteraturen må definere sin plass på nye måter i skolen. Vi i klasserommet som definerer den, må kjenne vårt publikum.

 

Den gode litteraturen må definere sin plass på nye måter i skolen. Vi i klasserommet som definerer den, må kjenne vårt publikum.

 

Kritikere av kanon, (som er en oversikt over det vi regner som de beste tekstene) advarer mot en «monokulturell» og «selvforherligende» strukturering av norskfaget. Pål Hamre sier i antologien Norsk som danning og reiskapsfag (2017) at «Viss norskfaget skal bli gitt ein integrerande funksjon, så må det vere med ein sensitivitet for språkleg og kulturelt mangfald». Våre litteraturvalg må starte i en sensitivitet for hva som finnes i elevmassen vår, og det er et krevende arbeid å finne det i «kulturarven» som kan «elevere» flest mulig av elevene. Mange vurderer kanon til å være et vern mot styring og overstyring, og ikke minst mot den instrumentaliseringen vi ser i skolen. Jeg tror ikke det er så lett. Elever kan bli fremmedgjort gjennom å bli eksponert for et livsfjernt utvalg av kanoniske tekster, og de kan bli fremmedgjorte gjennom at alt skal forstås gjennom strategier og metaspråk. Her er det på tide å finne en middelvei.

Motgiften mot fremmedgjøring velger jeg å tro ligger i kompetente og beleste lærere som har rom til å bruke kompetansen sin. Nå er jeg selv i permisjon fra undervisning for å være tillitsvalgt et par år, men noe av det siste jeg gjorde før jeg gikk over i «fagrøyrsla» for en stund, var å legge kompetansemål, kriterier og lokale læreplaner i skuffen og gjennomføre et syvukers opplegg om Peer Gynt. Jeg følte meg nesten sivilt ulydig, og sånn skal det ikke være. En av tankene med fagfornyingen er, slik jeg forstår det, at slike arbeider ikke bare skal være mulige, men også ønskelige. At en lærer som kjenner sitt publikum og sin litteraturhistorie, kan ta egne valg og stå inne for dem. Lange, gode arbeider med en bredde av tilnærmingsmåter er en forutsetning for å gå i dybden på fagstoff og gjøre det til sitt.

Jeg skyter ikke spurver med kanon og heller ikke kanon med spurver. Jeg velger litteratur som kan inspirere, utfordre og utvikle eleven. Gjennom litteraturen blir vi kjent med livet utenfor vårt umiddelbare gitte, og forhåpentligvis kan eleven knytte bånd til andre livserfaringer enn sin egen. Vi er mange som vil sette litteraturen i barnet og ungdommens tjeneste og ikke omvendt. Slumsete cateringbyrå eller ei.

Nietzsche sa vel noe sånt om Kant og hans kategoriske imperativ at «Kants moral er først og fremst kjennetegnet ved at han har vilje til å adlyde, og derfor skal det ikke være annerledes for andre». Det er på høy tid at lærere slutter å underkaste seg andres vilje og med Trond Viggos udødelige ord lærer seg å «tenke sjæl».

Lærere svarer for det menneskelige mangfold i klasserommet, som ikke skal presses inn i like løp med like midler. Det «gagns menneske» som Hernes viste oss i sitt læreplanverk, er nå erstattet med det mer OECD-inspirerte «Fullverdig medborger». Det er ingen krise, det er mange måter å være gagns og fullverdig på. For dem som lurer, er det er det vi sysler med i klasserommet.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer