Annonse
00:00 - 02. mars 2018

Hvordan kan mennesker som bidrar til å bygge opp landet med den ene hånden, bryte det ned med den andre, spør Nora Mehsen.

Hvordan kan mennesker som bidrar til å bygge opp landet med den ene hånden, bryte det ned med den andre, spør Nora Mehsen.

Annonse

Metoo-kampanjen har for alvor slått ned i bistandsbransjen, blant annet med opprullingen av de seksuelle krenkelsene begått av Oxfam-ansatte i Haiti. Beklagelig nok bekrefter emneknaggene #aidtoo og #donoharm at Oxfam ikke ser ut til å være et sjeldent unntak. Snarere vitner det om en dyster virkelighet vi er nødt til å ta på alvor: Bistandsbransjen er plaget med en innvortes epidemi, i form av dens haltende evne til å forebygge og reagere på seksuell trakassering og overgrep i felt.

Det begynner å bli noen år siden jeg sist satte føttene mine i bistandsboblen, nærmere bestemt i landet som ofte ble karakterisert som «verdens voldtektshovedstad». I 2012, nesten ett tiår etter at krigen offisielt var over, var det internasjonale samfunnets øyne rettet mot Den demokratiske republikken Kongo. Den konfliktrelaterte seksualiserte volden begått av soldater – fra både statsmilitæret og opprørsgrupper – ble ansett som en av de største humanitære krisene vi sto overfor.

Jeg var i landet for å intervjue dem vestlige medier ofte fremstilte som ikke-mennesker, barbariske dyr og kroppsliggjøringer av ondskap: soldater i statsmilitæret. Men jeg ville også se nærmere på tilstedeværelsen av de såkalte «hvite hjelperne» – den store mengden av bistandsaktører og FN-utsendte som hadde flokket seg rundt grenseområdet i øst, med mål om å bistå kvinner som var ofre for seksualisert vold. Det jeg ikke hadde forventet, var å få innblikk i en bransjekultur der også maktmisbruk, korrupsjon og tilsløringer av kritikkverdige forhold fant sted. I flere tilfeller ble vaktbikkjene, som skulle reagere på og forebygge seksualisert vold, selv overgripere.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Klassisk musikk fortjener bredde og bør gi lytterne frihet til å velge egne rammer for musikkens opplevelser.»
«Er kjæresten min sitt etiske standpunkt så langt fra mitt eget at vi vil bruke tiden vår på å endre hverandre, eller bør vi slå opp?»
«Vi gjør klokt i å omfavne Plan S som et middel på vei mot kvalitetsmessig bedre forskning.»