Annonse

Annonse

00:00 - 09. februar 2018

Trenger hjernen menneskerettigheter?

Hva gjør vi når teknologien kan trenge seg inn i tankene våre, spør Dag Hareide.

Transatlantisk hånd: Kevin Warwicks bioniske hånd. Ved hjelp av databrikker i kroppen har den britiske professoren styrt hånden, som befant seg i Storbritannia, mens han selv oppholdt seg i USA. Foto: David Vintiner

«Forestill deg at soldater kan kommunisere bare gjennom tanker. Forestill deg at biologiske angrep ikke har konsekvenser for kroppen din. Tenk et øyeblikk at å lære blir like lett som å spise, og å erstatte kroppsdeler blir like lett som handle i en fastfood-butikk … Dette er daglige visjoner i Darpa.»

Michael Goldblatt var direktør i Darpa (Defence Advanced Research Project Agency) – også kalt «Pentagons hjerne» – en militær forskningsinstitusjon som bare konsentrerer seg om å skape teknologiske overraskelser. Etter 11. september 2001 introduserte Goldblatt programmet «Mekanisk dominerende soldat» for USAs visepresident Dick Cheney. Han brukte tegninger av Supermann, som Cheney var en fan av. Det virket. De fikk penger nok. Programmet har mål som å øke muskelutholdenheten til det tidobbelte, holde ut uten søvn i syv døgn, kunne kjøle ned eller varme opp egen kroppstemperatur, reparere sår i felten med kitt og så videre. De håper dette skal skje via det siste innen implantater, medikamenter, genteknologi, nanoteknologi og ikke minst: kobling av hjernen til datamaskiner.

Denne koblingen mellom hjerne og datamaskin har gitt et nytt motebegrep i teknobransjen: brain-computer interface (her forkortet til BCI mens jeg venter på en god norsk oversettelse). Det gir håp om at lamme kan bevege seg og at epilepsi og Parkinson kan lindres. Men vil det bare brukes for å helbrede syke, eller skal det oppgradere friske? Vil det brukes til å skape supersoldater? Vil det bryte den siste bastionen for vårt privatliv, eller kan vi fortsette å synge «Min tanke er fri»?

Annonse