Annonse
00:00 - 09. februar 2018

Danske gaver

Annonse

Kjære dansker, dere har nettopp fått en henvendelse fra Asle Toje i Morgenbladet 26. januar om å gi tilbake et drikkehorn fra middelalderen i anledning åpningen av Nasjonalmuseet i 2020. Den kan dere se bort fra, for som direktøren ved Kulturhistorisk museum påpeker på morgenbladet.no, så er det der den i så fall vil høre hjemme, og der har de ikke plass. Derfor kan det være en idé at dere lodder stemningen blant dem som faktisk har kunnskap om middelalderen før dere bestemmer dere for hva dere eventuelt vil gi til Norge.

Skulle vi bedt om noe som virkelig betyr noe, måtte det være om dere kan returnere noen av de manuskriptene som ble produsert i Norge i middelalderen.

Det er vel og bra med et drikkehorn, men skulle vi bedt om noe som virkelig betyr noe, måtte det være om dere kan returnere noen av de manuskriptene som ble produsert i Norge i middelalderen, og som i dag befinner seg i Det kongelige bibliotek eller Den arnamagnæanske samling i København. Her finner vi noen av de aller mest sentrale verkene i norsk historie, som de flotteste manuskriptene av Magnus Lagabøtes landslov (1274) – en av Europas første landslover, Hirdskråen (1277) – loven som gjaldt for kongshirden, Kongespeilet (rundt 1250) – en dialog mellom far og sønn om kjøpmenn, hirdmenn og konger, og Gammelnorsk homiliebok – en prekensamling som er den eldste norske boken som finnes bevart (ca. 1200).

Dette er manuskripter som det virkelig ville ha vært av betydning å få hjem til Norge, ikke bare fordi de er av stor nasjonal verdi, men også fordi norske forskere aktivt ville kunne bruke dem i sin forskning (det kan de selvsagt i dag også, men da må de ta turen til København). Manuskriptene ville ikke ha hørt hjemme på Nasjonalmuseet, men på Nasjonalbiblioteket eller Riksarkivet, og vi er ganske sikre på at de ville tatt dette imot med åpne armer, slik islendingene tok imot sine nasjonale klenodier fra Danmark i 1971.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»