Tre profesjonsstudenter fra UiO utfordret i forrige ukes Morgenblad ulike debattinnlegg om metoo-kampanjen som har avsendere fra evolusjonspsykologiske ståsteder. De etterlyser at saken belyses fra flere sider og er bekymret for at media overleverer definisjonsmakten til «en liten flik» av et stort fagfelt. Når debattantene kritiserer media for å fremstille seksuell trakassering i et evolusjonsperspektiv, så bør kritikken være basert i riktig fremstilling av fagfeltet og riktig gjengivelse av hva tidligere debattanter faktisk har sagt. Her står teksten «Når Darwin blir en unnskyldning» til stryk.
De tre debattantene «vil hevde at både menn og kvinner er mer enn sine genetiske predisposisjoner.» Når Kyrre Wathne i nettspalten Kjønnsliv skriver «Vi er ikke slaver av genene våre», er det uredelig å fremstille det som om han er genetisk determinist. Videre påpekes det i teksten at: «Ettersom de fleste menn tross alt ikke trakasserer kvinner seksuelt, skal psykologi-miljøet være forsiktige med å rettferdiggjøre dem som gjør det, ved å peke på hypoteser om evolusjonære forskjeller i seksualitet.» Dette er gjennomgående for kritikk av evolusjonspsykologi: Man blander «er» med «bør», eller forklaring av et fenomen med å forsvare et fenomen.
Det er absurd å anklage forskere som undersøker betente temaer for å forsvare handlinger. Ville debattantene for eksempel sagt at forskere som undersøker voldshandlinger, rettferdiggjør vold? Ordet «rettferdiggjøre» er svært problematisk å benytte seg av fordi ingen har rettferdiggjort noe som helst i tidligere innlegg, og at dette hevdes, er mildt sagt villedende.
Det er absurd å anklage forskere som undersøker betente temaer for å forsvare handlinger.
Helt til slutt skrives det: «Å drive metoo-bølgen tilbake ved å hevde at metoo ikke har noe å komme med i møte med våre evolusjonære drifter, slik Wathne her hevder, er strengt tatt dårlig folkeopplysning.» Det er fullt mulig at ulike personer forstår samme tekst forskjellig, men man må virkelig anstrenge seg om man klarer å få teksten til Wathne til å være et angrep på metoo. Jeg leste det som et forsøk på å forklare et fenomen og argumentere for at det trengs sterkere lut til en holdningskampanje for å få bukt med problemet.
Dårlig folkeopplysning er å villede lesere med svært mangelfull forståelse av et fagfelt basert på fordommer og løsrevne påstander uten hold i virkeligheten.