Annonse
00:00 - 02. februar 2018

Hodebry

Nabolaget er fritt for meslinger og tuberkulose. Og nesten tomt for nøtter, gluten og sukker. Men hodelusene, dem blir vi ikke kvitt, skriver Ellen Lande Gossner.

Annonse

«Det er funnet lus i 4C. Fint om alle sjekker barnas hår». For femte gang i høst kommer meldingen fra læreren. Du vet det ikke er lenge til sjette.

Det er heller ikke lenge til middag, og nabobarna skal spise hos dere. Du prøver å konsentrere deg om maten. Du prøver å ikke se. Du prøver å være diskret, men du kan ikke la være å stirre på hårfestet ved tinningen når du setter tallerkenen med mat foran nabojenta. Håret hennes er trukket stramt bakover med en strikk. Du ser den sorte prikken i hårfestet ved tinningen. Innerst ved hodebunnen. Og den lille, blanke perlen tett festet til hårstrået ved høyre øre. Blikket for lus. Du har fått det.

Og barna har sitt blikk på skjermen. Etter middag sitter de tett sammen, bøyd over lysende telefoner og nettbrett. Så koselig. Så lunt. I sofakroken. På badegulvet og under pledd. Jentene med langt hår. Løst og flagrende. Fra hårstrå til hårstrå kan lus luske. Fra hode til hode.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«En antroposentrisk etikk sier at vi har moralske plikter bare overfor mennesker.»