Debatt

Doktor kunstig intelligens

Morten Goodwin vil samle inn data om norske pasienter slik Facebook samler data om brukerne sine.

---

Morten Goodwin

Førsteamanuensis og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research (Cair) ved Universitetet i Agder.

Skapte debatt da han, i kronikken «Datatilsynet, se til Facebook!» på NRK Ytring, tok til orde for å samle inn så mye helsedata som mulig

---

– «Det digitale Norge trenger tilgang på så mye data som mulig, slik at vi kan utvikle like gode algoritmer som Zuckerbergs Facebook-team», skrev du i et innlegg hos NRK Ytring. Hva mener du med dette?

– Kunstig intelligens trenger virkelig mye data for å bli ordentlig god. Facebook er gode på å samle inn enorme mengder data. De gjør ikke dette av altruistiske årsaker, men blant annet for å selge dataene dine til annonsører. Når det er restriksjoner på hva vi kan samle inn av pasientdata i Norge, og Datatilsynet anbefaler minimalt med innsamling, går vi i den andre retningen enn Facebook. Vi forskere bør få samme muligheter som Facebook har.

– Du skriver at alt tyder på at nordmenn er villige til å dele slik informasjon. Hvor har du det fra?

– Folk som melder seg inn på Facebook, det er nesten alle, takker ja til å dele veldig mye informasjon. Hvorfor er det ok at vi deler privat informasjon på Facebook, mens det plutselig er restriksjoner på helsedata?

– Tror du folk takker ja til Facebooks retningslinjer bevisst?

Vi forskere bør få samme muligheter som Facebook har.

– Jeg tror de aller færreste har skjønt hva de takker ja til. Men Facebook går bra. Det er ingen utmeldingsstorm.

– Er dette noe å strekke seg etter? Passivt samtykke til masseinnsamling?

– For meg er det to alternativer: ulovliggjøre Facebook, som jeg synes virker usannsynlig, eller si at hvis Facebook får denne enorme fordelen, så må andre få det også.

– Er det ikke heller bare et tegn på at tiden er inne for å regulere disse selskapene?

– Jo, absolutt, men samtidig: Man kan prøve å regulere seg vekk fra teknologisk utvikling, men jeg vet ikke om det er veien å gå.

– Et av eksemplene dine er at med 130 000 bilder kan algoritmer bli like flinke som dermatologer til å oppdage hudkreft. Er det ikke bedre med én dermatolog enn hundretusenvis av fotografier inn i en datamaskin?

– Nei, det er ikke bedre med én dermatolog, fordi én dermatolog har begrenset kapasitet. Når man automatiserer diagnostikk kan det allmenngjøres på et helt annet nivå.

– For å oppdage kreftceller vil det for eksempel være relevant å finne ut hvor mye reinsdyrkjøtt et individ har spist, skriver du. Blir innsamlingen noen gang så detaljert at du mener man må stoppe?

– Det er veldig vanskelig å vite på forhånd. For å få disse algoritmene til å fungere godt må man samle inn mye. Man må maksimalisere. Retningslinjene sier nå at man skal stoppe så tidlig som mulig. Jeg mener at man skal lagre så mye som mulig.

– Du tar feil når du sier at kunstig intelligens trenger mye data for å fungere godt, skriver assisterende forskningssjef ved Norsk Regnesentral i et tilsvar?

– Jeg er enig i at det ikke alltid er slik at mer data gir bedre algoritmer. Det avhenger av dataene. Man kan for eksempel mate inn data som av en eller annen grunn har feil i seg, som vil gjøre algoritmene dårligere, men det kan alltid ligge ny og verdifull informasjon i dataene som ennå ikke er samlet inn. Det vanlige er at ny data gjør algoritmene bedre.

– Folk i Bulgaria fikk nylig tilgang til pasientdata fra Helse Sør-Øst. Litt senere ble Helse Sør-Øst utsatt for datainnbrudd, sannsynligvis på bestilling fra en annen stat. Slike hendelser blir vel bare verre jo mer detaljert informasjon Norge sitter på om innbyggerne sine?

– Det har du helt rett i. Jo mer privat helseinformasjon, jo skumlere blir det at noen skal få tilgang til den. Men det er ikke en motsetning til en kunstig intelligens.

Mer fra Debatt