UTILREGNELIGHET Det er så lett å gjøre seg opp meninger om utilregnelighet. Selv gikk jeg inn i Tilregnelighetsutvalget med flere ferdigsnekrede meninger, som at psykiaternes rolle burde nedtones og at retten burde stå friere i vurderingen av om folk med en sinnslidelse burde straffes. I og for seg mener jeg nok det et stykke på vei fremdeles, men utallige utvalgsmøter og innspill fra ulike faglige ståsteder har nok gjort mitt syn adskillig mer nyansert enn det var.
Dette er et svært viktig og omdiskutert spørsmål, og det er derfor helt sentralt at domstolene har relativt klare kriterier å dømme etter. Jo mer skjønnsmessig en regel er, jo vanskeligere vil vurderingen være, og faren for rettsulikhet og vilkårlighet stiger. Når man nå skal gi en ny lovregel om dette, en regel som er ment å endre – i det minste justere – dagens rettstilstand (ellers kan man jo bare beholde dagens regel), er det helt sentralt at dommere forstår hva det er de nå skal vurdere.
For å forstå dette er lovens ord bare et utgangspunkt, de sentrale kildene ligger i lovens forarbeider. Her står vi nå i den litt spesielle situasjonen at en eller annen i departementet har funnet på en regel, som ingen i de aktuelle fagmiljøene har hatt noen som helst foranledning til å uttale seg om. Ingen motforestillinger eller kritiske faglige innspill har hatt mulighet til å avleire seg i det dokumentet som nå vil bli det helt sentrale for dommere å forstå: lovproposisjonen. Og som påpekt mange ganger tidligere: denne lovproposisjonen reiser flere spørsmål enn den gir svar, strengt tatt gir den vel knapt nok svar i hele tatt.
Ingen motforestillinger eller kritiske faglige innspill har hatt mulighet til å avleire seg i det dokumentet som nå vil bli det helt sentrale for dommere å forstå: lovproposisjonen.
Vel, man kan naturligvis vedta dette forslaget, og overlate til domstolene å finne ut av hva departementet kan tenkes å ha ment. Men dette vil ta år, og saker vil gå opp til Høyesterett og ned igjen til ny behandling før vi begynner å få forståelse for hva denne regelen egentlig betyr. Det er en dyr og uhensiktsmessig måte å drive rettsutvikling på, når det enkleste er å lytte til den massive kritikken, trekke proposisjonen og sende forslaget ut på høring.
Tor Langbach
Tidligere dommer, medlem av Tilregnelighetsutvalget