Debatt

Bjelken i redaktør Slagstads øye

Mener Ketil Slagstad at det er galt å forsøke finne årsaker til homofili?

I debatten om forskningen om ansiktsgjenkjennelse og homofili gir redaktør Ketil Slagstads på mange måter meg et drømmesvar på den artikkelen Morgenbladet ba meg skrive om uønsket kunnskap. Han fremstår som en stereotypi nettopp på det jeg angriper.

For eksempel stiller han seg i den lange køen av mennesker som blåser opp svakheter ved vitenskapelige studier de ikke liker konklusjonen til (slik som ansiktsforskningen), men ikke ser den hengemyr av problematiske metoder som finnes i den forskningen som passer inn i deres egen fortelling (hos Slagstad, kjønnsforskningen).

Mener Slagstad at det er galt å forsøke finne årsaker til homofili?

La det være helt klart, jeg føler ingen plikt til å vise ydmykhet for enhver forskningstradisjon som måtte være etablert. Det finnes tradisjoner som overhodet ikke er kunnskapsproduserende og det gjelder også innen mitt eget fag. Her synes jeg både forskere og redaktører burde drive mer kritisk tenkning. Kanskje er det derfor en god ting at den medisinske redaktøren i Tidsskrift for Den norske legeforening viser slik en manglende ydmykhet, ja nærmest forakt, for forskning på human biologi.

Redaktøren belærer meg om viktigheten av å lese metodekapitler i vitenskapelige arbeider. Da synes jeg det er pussig at han, ikke har funnet andre svakheter enn de nokså enkle innvendingene vi begge har kunnet lese på nettstedene til LHBT-organisasjoner. De aktuelle metodekapitlene er svært omfattende og komplekse, det kunne vært mye å snakke om. Han synes heller ikke å ha lest forskernes offentlige forsvar mot disse innvendingene. For eksempel brukte de ikke bare bilder fra sjekkesider, men også fra andre nettsteder.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det er en metodesvakhet at det i et material på 35 000 bilder, kan finnes personer som vil sjekke en person av samme kjønn uten å være homofile (hva nå det måtte bety?). Jeg tror dette er tallmessig lite betydningsfullt i en statistisk studie som dette, men er det ikke interessant at resultatene blir såpass dramatiske på tross av slike fenomener? Kanskje er det fordi kvinners legning er mindre konstant enn menns at resultatene for dem er mindre klare?

Mest problematisk synes jeg denne setningen hos Slagstad er: Da ville det også blitt tydelig at den aktuelle studien relaterer seg til en forskningshistorie, der man har forsøkt å finne «homogenet» eller årsaker til homofili.

Mener Slagstad at det er galt å forsøke finne årsaker til homofili?

Det er stråmannsargumentasjon å beskylde ansiktsforskerne for å tro på «homogenet».

Det er stråmannsargumentasjon å beskylde ansiktsforskerne for å tro på «homogenet». Moderne molekylær genetikk har vist at det er få fenomener, som skyldes ett gen. Dette gjelder også for eksempel manifeste og dødelige tilstander i én enkelt celletype, for ikke å snakke om adferd. Men mener Slagstad at det er vitenskapelig galt og/eller uetisk å hevde at homofili har en genetisk komponent?

Om han mener det første må han lese seg opp, om han mener det siste, så har jeg rett i at det finnes uønsket kunnskap – selv for redaktører i faglige tidsskifter – for kunnskap som ikke passer inn i deres egne fortellinger.

Mer fra Debatt