Annonse
00:00 - 16. februar 2018

Å donere noen egg for å lage barn

Om et barn er biologisk i slekt med sine foreldre eller ikke har ingen reell effekt, mener Sandra Bruflot. Hun prøver å få Høyre til å tillate eggdonasjon.

Annonse

Sandra Bruflot

 

Leder i Unge Høyre og forkjemper for eggdonasjon. 

12. februar sa Høyres programkomité nei til donasjon av egg. Spørsmålet avgjøres på partiets landsmøte i april.

Ifølge Vårt Land er et flertall av partiets fylkeslag for donasjon. Om partiet lar sine stortingsrepresentanter stemme fritt, kan det gå mot et ja-flertall for eggdonasjon på Stortinget.

 

– Høyres programkomité sier nei til eggdonasjon. Sandra Bruflot, leder i Unge Høyre, du mener de bør si ja. Så hva har programkomiteen misforstått?

– Hovedgrunnen til at vi bør tillate eggdonasjoner er at vi kan hjelpe ufrivillig barnløse. Hvis vi ikke skal benytte seg av den muligheten, skal vi ha ganske gode argumenter imot. Jeg synes det er litt merkelig å mene at det er helt avgjørende for et barn om den som føder det er dets biologiske mor eller ikke, samtidig som det ikke er avgjørende at du deler gener med den som er faren din når du vokser opp. For vi har jo hatt sæddonasjon siden før krigen. Det er så mange som vokser opp med en stemamma, en bonusmamma eller to mammaer – som ikke nødvendigvis vokser opp med sin genetiske mor – men som likevel har en mamma. Jeg forstår at motstanderne kan legge vekt på at det alltid har vært slik vi har det nå. Men når et egg blir lagt inn i en kvinne, så bærer hun det i ni måneder, barnet har fått både mat og blod fra kvinnen. Å se bort fra at det er en tilknytning der – selv om den ikke er genetisk – synes jeg er litt rart.

­– Komiteen støtter sæddonasjon til enslige. Om begge deler blir tillatt, kan man tenke seg at en kvinne kan få donerte egg og donert sæd, og dermed føde et barn som hverken er i genetisk i slekt med henne eller en eventuell sosial far. Da begynner barnet å få et nokså sammensatt opphav å forholde seg til …

– Ja. Om vi åpner for begge deler, så vil det være en mulighet. Men som sagt, sæddonasjon har vært tillatt siden 1930-tallet, og man mener ikke at det har ført til identitetskriser eller problemer for barna. For det viktigste er en trygg og god oppvekst. Samtidig er det også mulig å lage en begrensing så man ikke tillater kryssdonasjon.

– Vil du stille krav til at barn som er resultat av eggdonasjon må kunne få kontakt med sitt genetiske opphav?

– Ja. Man burde ha samme regler som for sæddonasjon. Etter fylte 18 år må barnet ha mulighet til å få vite hvem deres genetiske opphav er.

– Om det blir en rettighet å få starte en familie alene, hva da om mor faller bort? Da handler det ikke om enkeltpersoners rettigheter, men om behovet for en ny type sikkerhetsnett for barn. Kan vi ende opp med et samfunn hvor fellesskapet har større ansvar for barn?

– Dersom man gir rett til å donere egg eller sæd til enslige, bør en forutsetning være at de har et godt nettverk rundt seg. De må ha familie og et sosialt nettverk, selv om de ikke har en partner, så barna alltid har flere omsorgspersoner om noe skjer med mor. For det er sant at de ellers kan komme i en mer sårbar situasjon fordi de bare har én forelder. Men vi må huske at det ikke nødvendigvis er slik at to foreldre sikrer en trygg og god oppvekst heller.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.