Annonse
00:00 - 26. januar 2018

Utilregnelighet og det postfaktuelle

Annonse

Utilregnelighet til besvær 

 

En gruppe fagpersoner kritiserer regjeringens forslag til nye tilregnelighetsregler i en kronikkserie i Morgenbladet. Alle kronikkene og svar fra justisministeren kan leses på morgenbladet.no. 

 

Et nært samlet juridisk og medisinsk fagmiljø har siden nyttår kritisert regjeringens foreslåtte utilregnelighetsregel for å være for vag. Det er også påpekt at hverken Tilregnelighetsutvalgets anbefalinger eller Justisdepartementets høringsbrev ga høringsinstansene foranledning til å uttale seg om en slik regel som nå er foreslått. Prosessen frem mot lovforslaget er derfor mangelfull og et brudd på utredningsinstruksen. Og nå er debatten ført inn i det postfaktuelle: Noe av det siste justisminister Per-Willy Amundsen gjorde før han gikk av, var å forsvare lovforslaget. Om Tilregnelighetsutvalgets arbeid skrev han i Morgenbladet 12. januar: «I etterpåklokskapens lys kunne utvalget ha utredet alternativer bedre. Men høringsrunden fungerte etter hensikten ved å gi oss gode innspill til å utforme et lovforslag.»

Uken etter synes postdoktor Markus Jerkø å slutte seg til kritikken: «Som justisminister Amundsen påpekte […], avslørte høringen mangler ved Tilregnelighetsutvalgets opprinnelige lovforslag. Da er det betryggende å se at departementet lytter til argumentene, og at det besitter tilstrekkelig mot til å foreslå forbedringer.»

En regel som den foreslåtte, er vurdert i utredningen, men avvist på grunn av dens iøynefallende svakheter.

Man kan være uenig i Tilregnelighetsutvalgets anbefalinger, men å påstå at alternative regler ikke er tilstrekkelig utredet, er usaklig. Over nesten 100 sider drøfter utvalget de fleste tenkelige regelkonstruksjoner og tilhørende problematikk, herunder redegjøres det for løsningene i Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, England, amerikanske delstater og i den internasjonale strafferett. Særlig er spørsmålet om utilregnelighetsregelen bør ta utgangspunkt i et blandet eller medisinsk prinsipp grundig analysert og vurdert. Vurderingene har direkte relevans for (og rammer) også regjeringens «alternativ».

Påstanden om at alternative regelformuleringer ikke er godt nok utredet, kan vanskelig forklares på annen måte enn at utredningen enten ikke er lest eller forstått, hvilket virker usannsynlig, eller så sprer man usannheter og villeder, hvilket er vanskelig å tro. Uansett, det bekvemme ved å hevde at alternativene ikke var tilstrekkelig utredet, er selvfølgelig at man da også kan late som at det ikke finnes argumenter i utredningen som man må bry seg med å imøtegå.

Dermed illustrerer den siste vendingen i tilregnelighetsdebatten, med nevnte bidrag fra regjeringen og universitetet, det postfaktuelle i norsk offentlighet – fravær av sannhetssøken og bevisst tåkelegging. Eller, som amerikanerne sier, «bullshit». Det er synd, for spørsmålet er for prinsipielt og viktig til å forholde seg likegyldig til argumentene som er i spill.

Begge innsenderne er ansatt ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, UiO. Forfatterne var sekretærer for det regjeringsoppnevnte utvalget som avga utredningen NOU 2014: 10 «Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern» (Tilregnelighetsutvalget).

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

«Personer kan selvfølgelig være både cis og trans selv om de er ukomfortable med kjønnsroller.»