Annonse
00:00 - 12. januar 2018

På tide å forlate psykosebegrepet

Kritikken av regjeringens proposisjon om nye utilregnelighetsregler er unyansert og preget av tradisjonstro tenkning.

Uklare begreper: Det er problematisk at de sakkyndige skal operere med ett psykosebegrep og domstolen med et annet, skriver justisminister Per-Willy Amundsen. De sakkyndiges makt ble heftig diskutert under Breivik-saken. Frank Augstein/Ap/NTB scanpix
Annonse

Utilregnelighet til besvær 

 

En gruppe fagpersoner kritiserer regjeringens forslag til nye tilregnelighetsregler i en kronikkserie i Morgenbladet. Den første kronikken sto på trykk i avisen 5. januar. Den andre og tredje kronikken publiseres fredag 12. januar. 

 

TILREGNELIGHET I Morgenbladet 5. januar mener fagpersoner innen psykiatri og straff at utilregnelighet vil være dårligere definert enn i dag hvis regjeringens proposisjon om nye utilregnelighetsregler vedtas. Det hevdes at forslaget ikke er tilstrekkelig hørt. Men tilregnelighetsutvalgets utredning ble sendt på bred høring. Vi mottok 3–400 sider med uttalelser. Halvparten var uenige i utvalgets medisinske prinsipp. Dette ga oss et godt grunnlag til å forlate psykosebegrepet og konkludere annerledes enn utvalgets forslag. I etterpåklokskapens lys kunne utvalget ha utredet alternativer bedre. Men høringsrunden fungerte etter hensikten ved å gi oss gode innspill til å utforme et lovforslag. Departementet hadde også en rekke møter med eksperter, herunder flere av kronikkforfatterne. Etter dette fant departementet det mest hensiktsmessig at retten først må ta stilling til om det foreligger en «alvorlig sinnslidelse», for så å vurdere et begrensende vilkår – om personen er  «utilregnelig» på handlingstidspunktet.

Kronikkforfatterne finner det bemerkelsesverdig at departementet forkaster det som hittil har vært tradisjonell rettslig standard – psykosebegrepet. Men begrepet har svakheter, når selv jurister og sakkyndige har vanskelig for å forstå at en klinisk psykose ikke nødvendigvis er straffefritagende, noe kronikkforfatterne erkjenner. Dette skaper vel så stor fare for rettsulikhet som å innføre nye begreper.

Hva er så problemet med psykosevilkåret? Mye tyder på at enkelte saker i dag henlegges hvis lovbryteren har en psykosesykdom, uavhengig av om denne var aktiv på handlingstidspunktet. I andre saker tas det ut tiltale der psykosediagnose mangler, til tross for at vedkommende har en sykdom som gir like omfattende forstyrrelser på virkelighetsforståelsen og funksjonsevnen som autisme eller Alzheimer. Tilregnelighetsutvalgets forslag om å beholde «psykotisk»-begrepet og å utvide anvendelsesområdet til likestilte tilstander vil kun imøtekomme den siste halvdelen av dette problemkomplekset. Vi vil fortsatt risikere henleggelse av saker der lovbryteren faktisk har skyldevne fordi psykosesykdommen var inaktiv, for eksempel på grunn av medisinering. Når man vet at de færreste med psykosediagnose faktisk er psykotiske i rettslig forstand, så virker det kunstig å opprettholde begrepsbruken.

Tilregnelighetsutvalget føyer seg inn i tradisjonen der det medisinske språket definerer utilregnelighet. Det er problematisk at de sakkyndige skal operere med ett begrep (den kliniske psykosen) og domstolen med et annet (den strafferettslige psykosen). Departementet mener at en ikke-medisinsk term er bedre egnet til å skille skarpt mellom den medisinske og den rettslige bedømmelsen.

Departementet mener at en ikke-medisinsk term er bedre egnet til å skille skarpt mellom den medisinske og den rettslige bedømmelsen.

Et sentralt poeng er å unngå at lovteksten leses slik at psykosesykdom i seg selv er nok, når det avgjørende bør være symptomtyngden på handlingstidspunktet. Dersom psykosebegrepet erstattes, vil det dessuten tydeliggjøres at det er domstolen som avgjør skyldspørsmålet. Dette er i tråd med utvalgets tanke.

Jeg mener videre at begrepet «psykotisk» er uegnet som kriterium for en avveining av om det er rimelig og rettferdig å holde gjerningspersonen strafferettslig ansvarlig. Dette er også en grunntanke i tilregnelighetsutvalgets utredning, men har altså ikke manifestert seg i dets lovforslag. Ånden i utvalgets forslag er likevel verdsatt og ivaretatt, og det er kanskje dette kronikkforfatterne sikter til når de vedgår at «det er flere gode poeng i lovproposisjonen».

Kronikkforfatternes påstand om at proposisjonen ikke gir tilstrekkelig anvisning for domstolens vurdering, er feil. Det er slått fast i proposisjonen at alvorlig sinnslidelse omfatter både alvorlig psykisk, somatisk og organisk sykdom som gir seg utslag på sinnet. Det er uten betydning hvordan tilstanden oppsto, for eksempel om den skyldes psykosesykdom, hjerneskade, autisme eller demens. Retten gis ytterligere retningslinjer for sitt skjønn ved at det uttrykkelig slås fast i lovteksten hvilke momenter det skal legges vekt på i utilregnelighetsvurderingen – svikt i virkelighetsforståelsen og funksjonsevnen. Begge begrepene er nærmere utbrodert.

Man bør ikke holde fast ved en mangelfull begrepsbruk kun av hensyn til tradisjon. Dagens system lider av svakheter. Stortinget må vurdere om tiden er moden for forandring. Dette krever mot av lovgiver og tillit til domstolene.

Per-Willy Amundsen

Justis- og beredskapsminister (Frp)

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.