Annonse
00:00 - 05. januar 2018

Kulturrevolusjon i faktafabrikken

Jeg er kommet i alvorlig tvil om Statistisk sentralbyrå er i stand til å realisere ideen om den offisielle statistikken, skriver Espen Søbye, som har vært tilknyttet byrået siden 1985.

Informasjonsflyt: Slik ser SSB for seg at statistikkproduksjon og analyse skal foregå i 2022. SSBs tittel er «Visuelt målbilde for Moderniseringsprogrammet i 2022». Illustrasjon: Statistisk sentralbyrå og Bo Meyer
Annonse

Det siste årets diskusjon om Statistisk sentralbyrå (SSB) har handlet om en rekke spørsmål, mens andre, og viktigere, er skjøvet i bakgrunnen. Den offentlige diskusjonen om byrået både startet, fortsatte og sluttet med et forslag om omorganisering av institusjonens forskningsavdeling – avdelingen der det såkalte innvandringsregnskapet ble laget. Ordskiftet handlet om hvilke økonometriske modeller som var å foretrekke, samt hvordan forskning kan evalueres og kvalitetssikres. Disse diskusjonene angår i liten grad SSBs sentrale oppgave: å produsere offisiell statistikk.

Så hva skal jeg som så dette innenfra gjøre? Si opp i protest mot å sette prislapper på mennesker eller lage kulturrevolusjon? Uvissheten om hva som er riktig har gjort livet til en eksistensiell unntakstilstand. Min ro er borte, mitt hjerte er tungt, som det heter i Faust. (Har jeg solgt meg til djevelen?)

For utenforstående er det blitt skapt et bilde som om forskningsavdelingen var hele byrået, og som om alt av interesse i SSB foregår der. Men det er de tre statistikkavdelingene – Avdeling for priser, finans- og utenriksstatistikk, Avdeling for person- og sosialstatistikk og Avdeling for nasjonalregnskap og næringsstatistikk – som er institusjonens kjernevirksomhet.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»