Annonse
00:00 - 02. februar 2018

Et horn i striden

Asle Tojes forslag om å ta Kongshornet hjem har vekket danskene. Han tror ikke på en byttehandel.

Vekker engasjement: Asle Toje ba danskene gi det såkalte Kongshornet tilbake til Norge. Arkivfoto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Midt i debatten

Asle Toje er forskningsleder ved Nobelinstituttet.

Hans kommentar i Morgenbladet forrige uke, der han foreslo at Danmark gir Kongshornet tilbake til Norge, har denne uken nådd nyhetssendingene i Norge, Danmark og Sverige.

– Gratulerer med å sette dagsorden i hele Norden. Hvordan har mottagelsen vært?

– Forbausende positiv! Det er stor interesse for middelalderhistorie. Før jeg skrev denne kommentaren var det kanskje ikke så mange som visste at hornet fantes, men nå synes mange at det bør komme til Norge sporenstreks. Og i Danmark visste nok få om at det fantes, men nå har de blitt veldig bevisste på hva hornet er verdt. Det er fint.

– I et innlegg på morgenbladet.no skriver Håkon Glørstad at Kulturhistorisk museum har ansvar for slikt, men at de ikke har lokaler til å vise frem kulturarven de allerede eier. Trenger vi da mer ræl?

– Dette er ikke ræl, men et veldig spesielt eksempel på norsk gullsmedkunst fra 1300-tallet. Og det hører hjemme på det nye Nasjonalmuseet i Bjørvika, ikke på Tullinløkka. Det er et kunstobjekt.

– Widar Halén ved Nasjonalmuseet skriver i et annet innlegg at det ikke er Håkon 6.s horn.

– Jeg siterer det danske Nationalmuseet: «Drikkehornet må dateres til den sidste del af 1300-tallet og har formentlig tilhørt kong Håkon VI og været brugt ved det norske hof». Jeg er ikke middelalderhistoriker, og kan ikke si hvem som har rett, men det er interessant at ekspertene er uenige. Uansett synes det å være enighet om at hornet kan knyttes til den norske tronen. Og det er så få slike gjenstander igjen! Troner, septre, sverd: Alt er borte.

Jeg har foreslått at Norge kan love å tape de neste ti landskampene i fotball.

Asle Toje

– Hva kan være en passende ting å gi Danmark i bytte?

– Dessverre etterlot danskene så lite. De bygget nesten ingenting i løpet av fire hundre og trettifire år. Ingen nevneverdige slott. Ikke engang et universitet. Så: Beklager, vi har nok ingenting de vil ha.

– Noen har foreslått å gi tilbake noen av oljefeltene vi snøt dem for?

– Nei, det bør ikke løftes opp på et sånt politisk nivå. Men jeg så et forslag om at det kan arrangeres en landskamp i fotball med hornet som premie. Det ble påpekt at det ville være frekt av Danmark, i og med at resultatet er gitt. Men jeg har foreslått at Norge kan love å tape de neste ti landskampene. Det kan jeg love med stor grad av sikkerhet allerede nå.

– Danske medier har trukket inn Nobelinstituttet, selv om du uttalte deg som privatperson. Det ville vært ironisk om instituttet begikk startskuddet for en nordisk krig?

– Heldigvis har budskapet blitt tatt imot som en vennlig bønn, slik det var ment. Dette er ikke noe instituttet sysler med eller skal sysle med, selv om Halvdan Koht, som var leder av Nobelkomiteen i en årrekke, fremforhandlet arkivsaken i 1920-årene. Da ga danskene faktisk tilbake mye av det norske riksarkivet. Det er altså en viss presedens, men likevel: Nei, absolutt ikke, hold Alfred ute av dette!

– Det er fantastisk å kunne gå i British Museum og se hele verden. Trues dette av denne hvert-land-sitt-horn-doktrinen?

– Museer er restriktive med såkalt restitusjon, og det er riktig av dem. Vi skal ikke starte et restitusjonskappløp. Men: Det finnes objekter som på grunn av historiens tilfeldigheter har endt opp på feil sted. Et eksempel er de islandske sagaene. Danmark ga dem tilbake til Island i 1971. Det var viktig for den islandske nasjonen. Jeg mener at Håkonshornet hører hjemme i samme kategori.

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

1 av 5 heltidsstudenter jobber så mye at det går ut over den tiden de bruker på studiene.
Selv om argumentet er upedagogisk, er det kanskje taktisk.