Annonse
00:00 - 15. desember 2017

«Nok en krigserklæring»

Kritisk: Anette Trettebergstuen (Ap) er kritisk til stortingsvedtaket om Statens kunstnerstipend. Foto: Ap
Annonse

Dette er saken

  • Stortinget vedtok denne uken å godta Kulturdepartementets forslag om å la en oppnevnt komité avgjøre hvem som skal sitte i tildelingskomiteene for Statens kunstnerstipend.
  • Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte mot forslaget.
  • Anette Trettebergstuen er første nestleder i Kultur- og familiekomiteen for Ap.

 

– Da er det bestemt at kunstnerorganisasjonene ikke lenger skal få bestemme hvem som sitter i komiteene for Statens kunstnerstipend – det er det en departementsoppnevnt komité som skal avgjøre. Hvorfor er du og Arbeiderpartiet imot det?

– Endringen var jo bare omtalt i statsbudsjettet, så vi fremmet et forslag på Stortinget for å stoppe det. Det var fordi regjeringen bare valgte å gjøre dette, uten å ta noen grundig runde med Stortinget. Kunstnerorganisasjonene føler seg overkjørt, ikke lyttet til, og de er imot dette. Så vi valgte å protestere.

– Er det så farlig?

– Ja, det er egentlig det. I det norske samfunn har vi sterk tradisjon for at de som selv er part, har makt og innflytelse. Vanligvis snakker vi om arbeidslivets parter, men vi mener også at kunstnerne selv skal ha innflytelsene på et av de viktigste verktøyene som angår dem. Vi velger å lytte når kunstnerne sier at dette kommer til å gå ut over fagligheten og gode demokratiske prosesser, der de som faktisk sitter på kunnskapen, velger.

– Organisasjonene skal fortsatt foreslå medlemmer til komiteene. Er det noen grunn til å tro at regjeringskomiteen kommer til å stoppe deres valg, annet enn i tilfeller hvor habilitet virkelig kan bli et problem?

– Det er det som er underlig. Plutselig begynner alle å snakke om habilitetsproblemer, uten at man kan vise til noen eksempler på at man har mistenkt det, eller at det har skjedd. Det er en hersketeknikk i debatten, man omtaler en ordning som har fungert godt, som et problem.

– Hva tror du er årsaken til at kulturministeren valgte å gjøre denne endringen?

– Det er litt vanskelig å få tak i. Det har vært skiftende argumentasjon, hun har blant annet sagt at dette ikke skal få noen praktisk betydning – men hvorfor gjøre det da, når alle hisser seg opp? Det som er realiteten, er at kunstnerorganisasjonene fratas makt og myndighet. Og hun har ikke akkurat spilt på lag med kunsten tidligere heller. Dette er nok en krigserklæring.

– En kritikk mot daværende kulturminister Trond Giske var at han var for nært på kulturfeltet. Er dette et skritt i samme retning?

– Jeg synes det, et regjeringsoppnevnt utvalg er tettere på den politiske makten. Det er også et argument vi har lyttet til.

– Hva er verst tenkelige utfall her?

– Si det. Vi lytter til at kunstnerorganisasjonene mener de kan bli overkjørt og at dette kan føre til dårligere faglige prosesser. Vi har en prinsipiell tilnærming, og vi mener dette i praksis har fungert godt til nå.

– Er vi nå et skritt nærmere at departementet bestemmer hvilken kunst som får støtte?

– Ja, det kan du godt hevde. Det er kanskje å dra det langt, men det er noe i det.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»
«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»
«Problemet er større enn som så, og heller ikke særnorsk.»
«At klassiske kunstnere selger så godt er mer en myte enn en realitet.»