Annonse

Annonse

13:43 - 06. desember 2017

Det finnes en større utfordring enn vann

Fornybar energiutvinning må bli en mer sentral del av Norges bistands- og utviklingspolitikk.

Rødlistet: I Uganda er brenning av regnskog den viktigste energikilden, som fører til store klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold. Sjimpansene i Ugandas nasjonalpark Kibale er utrydningstruede. Foto: Danita Delimont / Getty Images

I en kronikk i Morgenbladet 1. desember skriver Venstre-politiker Abid Q. Raja at det finnes flere fattige land i verden hvor en betydelig del av befolkningen ikke har tilgang på rent vann. Han mener dette bør få høyeste prioritet i Norges bistands- og utviklingspolitikk de neste årene. Rent vann er absolutt viktig, men det finnes en annen utfordring i fattige land som krever enda større oppmerksomhet.

Konsekvensene vi står ovenfor på grunn av klimaendringer er enorme. Ikke bare vil havnivået stige. Tropesykdommer vil spres raskere i varmere klima, tørke vil ødelegge jordbruksområder og hetebølger og flom vil kreve enda flere menneskeliv enn det gjør i dag. Spesielt de to siste har krevd mange menneskeliv i India. Her har temperaturen blitt så høy at asfalten flyter, og smeltende isbreer i Himalaya skaper flom. Rent vann i dag er viktig, men klimaendringene vil forårsake desto verre katastrofer i fremtiden.

Hva har fattige land med klimaendringer å gjøre? Landene som kommer til å stå for den største økningen i fremtidige klimagassutslipp, er de som i dag er fattige og kommer til å oppleve både velstands- og befolkningsvekst. Årsaken er at større befolkning og høyere velstand krever mer strøm, akkurat som land i Nord-Amerika bruker seks ganger mer strøm per innbygger enn land sør for Sahara.

Uganda er eksempel på et av disse landene. Det forventes en dobling av Ugandas befolkning de neste tiårene. Brenning av regnskog er i dag deres viktigste energikilde, som fører til store klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold. Dessuten er regnskogen i seg selv med på å begrense global oppvarming. Industrien og arbeidsplassene i Uganda er svært avhengige av ikke-fornybart brensel, noe som også gir store utslipp. Denne typen utvinning av fossile energikilder bør ikke fortsette.

I dag er det dessverre slik at mange bedrifter ikke tør eller makter å ta steget inn i fattige land.

Hvordan kan problemet løses? En del av løsningen ligger i bistands- og utviklingspolitikken. For at vi skal kunne gi verdens fattige et bedre liv, og samtidig senke utslippene, er vi nødt til å bistå i omstillingen til utvinning av fornybare energikilder. Uganda har et stort potensial. Landet har blant annet vannkraft, solkraft og geotermiske energikilder. Flere land, som Brasil, Nigeria og Kongo, har samme potensial. De må bare velge fornybart i stedet for fossilt.

I vår la Regjeringen frem Stortingsmeldingen «Felles ansvar for felles fremtid. Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk», hvor de foreslår å øke bistanden og private investeringer rettet mot bygging av fornybar energi. Dette er et steg i riktig retning.

Likevel må man være smart når man deler ut bistandsmidlene. For å stå best mulig rustet mot klimaendringene, må vi sikre at bistanden går til de landene som faktisk står overfor den største befolkningsveksten.

Men bistand alene er ikke godt nok. Gjentatte ganger har det snarere vist seg at mottagerlandet ikke bindes til å vedlikeholde det bistanden skulle gå til. I det lange løp betyr det at bistanden blir forgjeves.

Derfor er private investeringer like viktig. Bedrifter forventer å få noe igjen for investeringen, om det er i vann- eller solkraftverk, og vil derfor sørge for vedlikehold av disse. I dag er det dessverre slik at mange bedrifter ikke tør eller makter å ta steget inn i fattige land. For å sørge for at fattige land velger fornybart, må norske bedrifter tørre å investere i land som Uganda. Bedriftene vil ikke bare ha gode sjanser for fortjeneste på investeringer i et ellers lite utnyttet marked – de vil også kunne få en høy stjerne for deres innsats mot fattigdom og klimaendringer.

Rent vann er utrolig viktig for mennesker i dag. Men for at vi skal kunne redde flest mulig mennesker i morgen, må oppmerksomheten rettes mot klimaendringene. Vi må derfor sørge for at fornybar energiutvinning blir en enda mer sentral del av Norges bistands- og utviklingspolitikk.

Annonse