Debatt

Kulturelle perspektiver som forskningssatsing

Norge og de fleste land står overfor samfunnsutfordringer som krever bedre kunnskap om dyptgripende kulturelle og globale endringer. Derfor foreslår Forskningsrådet at disse endringene blir en av de viktigste prioriteringene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning når denne skal revideres neste år. Vi trenger mer kunnskap om de historiske, verdimessige og kulturelle faktorene som påvirker samfunnet, og hva som skaper gode forutsetninger for at demokrati og velferdssamfunn kan videreutvikles. Forskning på integrering og konflikter må styrkes.

Internasjonal migrasjon og en stadig mer heterogen befolkning preger samfunnsutviklingen. Kulturer har alltid vært i endring, men nye kommunikasjonsformer og større geografisk mobilitet gjør at endringene går fortere, som skaper økt behov for å forstå og håndtere konsekvensene.

Mange av vår tids viktigste samfunnsutfordringer er så sammensatte at forskning innenfor alle fagområder er nødvendig for å forstå dem. Til nå har forskning på kulturelle fenomener, særlig humaniora, vært for lite involvert i forskning på samfunnsutfordringer. I den eksisterende langtidsplanen er kulturelle forskningsperspektiver knapt synlig.

Forskningsrådet foreslår særlig innsats rundt tre temaer vi behøver kunnskap om: «kulturmøter, migrasjon og integrering», «demokrati, sikkerhet og konflikt» og «ulikhet, fattigdom og utvikling». Lignende innspill er kommet fra flere av universitetene.

I vårt innspill til Kunnskapsdepartementet understreker vi også at forskning på kulturelle fenomener – særlig humanistisk – må integreres bedre i de prioriterte områdene i langtidsplanen. Det trenger vi når vi skal bygge kunnskap om viktige områder som klima og miljø, muliggjørende teknologier, fornyelse av offentlig sektor og havforskning.

I dag går bare rundt tre prosent av Forskningsrådets samlede budsjett til humanistisk forskning. Vi mener det er potensial for å mobilisere mer humanistisk forskning innenfor temaer knyttet til komplekse samfunnsspørsmål. Humaniora har til nå vært en lite utnyttet ressurs i utfordringsdrevet forskning. Her har både fagmiljøene og Forskningsrådet et ansvar.

Langtidsplanen er det viktigste forskningspolitiske styringsdokumentet vi har. Det er svært viktig at planen reflekterer samfunnets viktigste utfordringer og inkluderer forskning på betydelige kulturelle endringsprosesser. En slik revisjon vil være en god oppfølging av regjeringens humanioramelding som vil danne grunnlag for handling i kommende statsbudsjetter.

Mer fra Debatt