Debatt

Bruk og misbruk av forskningspublisering

I forbindelse med bråket rundt Statistisk sentralbyrå gjenstår en prinsipiell debatt rundt den erklærte ambisjonen om å pense forskningsavdelingen mer i retning av forskning som kan publiseres i internasjonale tidsskrifter.

Det tradisjonelle forskningsidealet tilsier at for å komme frem til den beste kunnskapen, må forskningen være fri fra bindinger. I tillegg til press fra eksterne aktører (det være seg statsråder, lakse- eller oljeindustri), er det kommet betydelig kritikk mot at økonomimodeller som belønner antall publikasjoner, påvirker forskning negativt. Blant annet fører det til overproduksjon av middelmådig forskning, og det presenteres på en utilgjengelig måte.

En studie fra 2004 viste for eksempel at en allmennlege som skal skumlese alle relevante fagartikler, må sette av 25 timer per dag. Realiteten er at svært mye knapt blir lest. Vi kan omskrive et Churchill-sitat: Aldri før i akademias historie har så mange publisert så mye, for å bli lest av så få.

Også i Norge oppleves vektleggingen av publisering, «produksjon av publikasjonspoeng», som et problem – også av dem som har vært med å etablere systemene. Publiseringsindikatoren bør ikke «brukes som et avgjørende beslutningsgrunnlag for budsjett- ressursfordeling, karriereoppfølging, fordeling av oppgaver, interne ressurser og goder samt i ansettelsessammenhenger», uttalte Universitets- og høgskolerådets forskningsutvalg og Det nasjonale publiseringsutvalget i 2016. De frarådet en rent mekanisk bruk av indikatoren. Bakgrunnen var at de hadde observert nettopp slik misbruk.

Lignende toner kommer fra «San Francisco Declaration on Research Assessment» (Dora). Den er blitt signert av snart 13 000 individuelle akademikere og 900 akademiske organisasjoner. Tromsø universitet er så langt det eneste norske som har signert. Budskapet er at indikatorer som «journal impact factor» og «publication metrics» aldri må erstatte kvalitative vurderinger av vitenskapelig innhold i alle deler av forskningen.

SSB er riktignok ikke underlagt Universitets- og høgskolerådet. Likevel bør det vekke bekymring når det foreslås å benytte publisering som kriterium for plassering av vitenskapelige ansatte. Det er i strid med anbefalingene fra dem som etablerte og vedlikeholder det norske systemet med publikasjonspoeng, og i strid med internasjonale kriterier for hva som anses som gode måter å evaluere forskningskvalitet på.

Mange av dem som ikke publiserer internasjonalt, driver med forskning som er vesentlig for å bevare og videreutvikle norsk arbeidsliv og den norske arbeidslivsmodellen. For de fleste som bor her i landet, er dette langt viktigere enn om en artikkel er blitt publisert i en amerikansk forskningsjournal med høy «impact factor» eller ikke.

Ronny Kjelsberg er universitetslektor, IE-fakultetet NTNU, styremedlem NTL NTNU

Mer fra Debatt