Annonse
15:27 - 03. november 2017

Strammer kvelertaket på mediene

En nyhetsstrøm helt uten innlegg fra medier ligger nå på Facebooks testbord. Resultatet vil være katastrofalt.

Mektig: Facebook tester i disse dager ut et nytt verktøy, kalt Explore. Foto: Aytac Unal/Anadolu Agency/Getty Images
Annonse

I boken Chaos Moneys beskriver Antonio García Martínes sin tid som ansatt i Facebook. Blant de mange ville historiene fra Silicon Valley forteller han om strømmen av nye produkter utviklet av Facebook, der noen blir populære mens andre flopper. Blant floppene finner man for eksempel et markedsføringsverktøy fra 2013 ved navnet sponsored stories. Av de mer vellykkede er «liker»-knappen og nyhetsstrømmen.

I disse dager testes et nytt Facebook-verktøy som vil få avgjørende betydning for mediebransjen hvis det ikke flopper. Det nye verktøyet, kalt Explore, er en separat nyhetsstrøm for nyheter og redaksjonelt innhold, mens personlige oppdateringer havner i den vanlige nyhetsstrømmen.

Et bredt spekter av slovakiske medier opplevde et trafikkfall på over 60 prosent som følge av overgangen.

I de seks landene hvor Explore er prøvd ut, har overgangen fått dramatiske konsekvenser for medienes trafikk, ifølge The Guardian. For en nettavis i Guatemala, et av testlandene, falt trafikken knyttet til Facebook-siden med 66 prosent over natten. Et bredt spekter av slovakiske medier opplevde et trafikkfall på over 60 prosent som følge av overgangen, ifølge et nettanalysebyrå.

Det er vanskelig å si hvordan fallet i Facebook-generert trafikk vil påvirke medienes egne nettsider, men tidligere episoder antyder at sårbarheten er stor. I 2016 endret Facebook algoritmene som styrer hvor bredt nyheter spres, og resultatet var en nedgang på 42 prosent trafikk på Facebook for enkelte medier. Dette ledet igjen til en nedgang på mellom 20 og 50 prosent i trafikk til medienes faktiske nettsider, skriver James Ball i boken Post-Truth.

Det er flere grunner til at Facebook vil splitte nyhetsstrømmen i to. For det første har Facebooks salg av annonser i nyhetsstrømmen vært så vellykket at Aftenposten i sommer kunne melde at de langt på vei var utsolgt for plass. Å skille ut en stor del av innholdet i nyhetsstrømmen til en egen strøm gir rom for enda flere annonser.

For det andre har man etter hvert blitt klar over at det som holder folk festet til Facebook, er de personlige oppdateringene til venner og bekjente, som Ball påpeker i boken sin. Det er ikke nyheter, men bryllupsbilder som gjør at brukerne dag inn og dag ut kommer tilbake til Facebook. En nyhetsstrøm med utelukkende slike oppdateringer gir brukerne det de vil ha. I landene hvor den nye ordningen testes, har mange brukere vært positive.

For det tredje vil omleggingen gjøre at mediene taper publikum. Med den splittede nyhetsstrømmen er mediene i stor grad forvist til en øde øy, og for å komme tilbake til den attraktive nyhetsstrømmen, må de betale. Slik kan Facebook i enda større grad tvinge mediene de allerede har stjålet annonseinntekter fra, til å betale for leserne de tidligere fikk gratis. 

Dette er langt fra første gang Facebook i ly av mørket tester ut nyvinninger i utvalgte land. I januar prøvde de annonsering i meldingsapplikasjonen Messenger i Australia og Thailand, ifølge Adweek. Selskapet har heller ikke skydd å bedrive skjult forskning på brukere. I 2014 ble det avslørt at forskere ansatt av Facebook hadde forsket på hvordan små endringer i nyhetsstrømmen påvirker brukernes følelser.

Facebook har ved en anledning forsøkt å gjennomføre endringer på «demokratisk» vis. I 2011 avholdt de en avstemning blant brukere om hvorvidt en endring skulle gjennomføres. 90 prosent stemte imot forslaget, men Mark Zuckerberg underkjente resultatet, formodentlig fordi han mente det var for lav valgdeltagelse, skriver Martínez i Chaos Monkeys. Facebook har ikke avholdt flere slike valg, og heller ikke vært spesielt åpne om hva de foretar seg av endringer i algoritmer og oppsett. Mediene blir dermed først oppmerksomme på endringene når de ser en nedgang i trafikken.

Representanter for Facebook sier til Guardian at de ikke har noen planer om å implementere den splittede nyhetsstrømmen på verdensbasis. Kan vi stole på det? Hvis tallene fra forsøkene i Guatemala og Slovakia viser seg å være sterke, kan vi vente oss en delt nyhetsstrøm også i Norge?

Trolig er det lite vi kan gjøre for å hindre slike endringer. Som vi så da Nick Uts bilde av napalmjenta i Vietnam ble sensurert, vil Facebook bare justere fremgangsmåten sin litt for så å fortsette som før. Det er mye lettere å påpeke det problematiske i å sensurere bort historiske bilder, enn at mediene blir forvist til en egen strøm, som brukere dessuten virker å like.

Mark Zuckerberg har snakket varmt om mediene rolle i fremtiden, men som leder for en kommersiell gigant er han bare ansvarlig overfor aksjonærene, slik Milton Friedmans sa det. Derfor er det grunn til å anse dette som nok et fremrykk i Facebooks heseblesende jakt på annonsører, og nok en spiker i kisten for tradisjonelle medier.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.