Annonse

Annonse

00:00 - 10. november 2017

Slakter skoleforskning

– At enkelte mistrives, fører til trakassering av det store flertallet som oppfører seg ordentlig, sier Christian Tybring-Gjedde.

Skeptisk: – Hvis dagens skole er basert på forskning, så fungerer ikke forskning, mener Christian Tybring-Gjedde. Arkivfoto: Ellen Lande Gossner

midt i debatten

Christian Tybring-Gjedde
Stortingsrepresentanten (Frp) ønsker at skoler skal ha egne klasser for de mest urolige elevene.

Hvilken rolle bør forskning ha for å utbedre norske skoler?

– Jeg tror forskningen er overdrevet. Den bidrar ikke til å finne de løsningene vi trenger, og den er politisert. Det er veldig uheldig dersom vi skal få den beste skolen.

På hvilken måte er forskning politisert?

– Skolen generelt er blitt veldig feminisert, og det står i kontrast til det mange unge opplever på utsiden av skolen. Og forskningen har jo vist seg å ikke fungere, for det er dagens skole som er basert på forskning. Og da er det jo altså utagerende aktiviteter, du har mobbing og seksuell trakassering. Hvis det er basert på forskning, så vil jeg påstå at forskning ikke fungerer, eller at den er feil.

Når man innfører et tiltak, hvordan tenker du at man burde evaluere det?

– For det første tror jeg man må gå tilbake i tid og se hva denne enhetsskolen har ført til. Jeg tror ikke alle skal inn i den samme maskinen, men at man kan ha variert undervisning basert på ulike kriterier. Det vi ser nå, er at enkelte mistrives, og det fører til trakassering av det store flertallet som oppfører seg ordentlig og ønsker å lære. Hvis forskningen er slik at alle skal i samme klasserom, og konsekvensen av den politikken er at man får utagerende adferd blant ganske mange elever, ja da er forskningen basert på gale kriterier eller trekker gale konklusjoner.

Skolen generelt er blitt veldig feminisert.

Du tror ikke det er mulig å forske på gode læringsmekanismer?

– Nei, det tror jeg ikke. Det vi ser nå, er jo basert på den forskningen man viser til, og det ser vi ikke virker. Alt som ble gjort på 70-, 80- og 90-tallet var ikke ufornuftig, det er ikke sånn at alle som ble satt i spesialklasser mislyktes, snarere tvert imot. Man må våge å gå tilbake å se om det kanskje er blitt gjort feil, kanskje brukt metoder som rett og slett ikke fungerer, og ta konsekvensen av det. Vi kan ikke ha det sånn at jenter gruer seg for å gå på skolen, vi må ikke bare tilpasse oss de fem prosentene, vi må gjøre noe slik at de andre 95 prosentene får en skolegang med god læring og blir i stand til å fungere godt i det norske samfunnet.

Hvis det er sånn at problemadferd smitter, kan man ikke få ekstremt urolige klasser som kan skape problemer for samfunnet når barna blir voksne?

– Det kan for så vidt være mulig, men da må jo også ordentlig oppførsel smitte, og så får man ro i klasserommet slik at man kan tilegne seg kunnskap, som er hele poenget med skolen. Og de elevene som trekkes ut til spesialklasser, har jo de samme adferdsproblemene. Hvis du får en god lærer, vil noen sikkert lykkes, men hvem skal de utagere mot? Hvis det er 20 stykker som alle er utsatt for vold eller narkotisk omsetning, hvis de sitter i samme klasserom – hvem skal det gå utover? De må trekkes ut av skolen og settes et annet sted – fysisk lokalisert et annet sted. Noen vil lykkes, og noen vil sikkert ikke lykkes, men i dag er det sånn at det går utover det store flertallet.

Annonse