Annonse

Annonse

12:31 - 09. november 2017

Prinsippløst om Catalonia

Å forsøke å opprettholde nasjonal enhet gjennom tvang, er en selvmotsigelse.

En demonstrant markerer under en regionalstreik i protest mot fengslingen av medlemmer av Catalonias regjering, i Barcelona 8. november. Foto: David Ramos/Getty Images

Morgenbladets lederartikkel i forrige uke er lite kledelig for en ellers liberal og intelligent avis. Den forsøker å angripe Aslak Sira Myhres artikkel i Dagsavisen om at holdningen til separatisme er dobbeltmoralsk, men ender bare opp med å bekrefte hans påstander.

Først pirker lederskribenten IAI på hvor lang tid det tok før de tidligere jugoslaviske delstatene fikk anerkjent sin selvstendighet, noe som ikke er særlig avgjørende for å se den klart dobbeltmoralske holdningen som råder i dag. Dernest argumenteres det for at støtten til Kosovo, Kroatia og Slovenia var riktig fordi Jugoslavia var «lett å mislike». Vel, det er jo akkurat dette Myhre påpeker: At støtten til løsrivelse avhenger av forholdet til statsmakten. IAI påstår så på relativt tynt grunnlag at det ikke finnes flertall i den katalanske befolkningen for løsrivelse og konkluderer derfor med at de ikke fortjener støtte.

At vårt forhold til den rådende statsmakten skal ha noen betydning for hvilke løsrivelser vi kan støtte, er prinsippløst.

Om premisset var riktig, hadde for så vidt konklusjonen vært god, men dette poenget hører ikke hjemme i den prinsipielle diskusjonen om separatisme. Det er ingen som ønsker at et mindretall skal bestemme om en nasjon skal løsrive seg. Det virker dog ikke som at IAI mener at folkeavstemninger er så grunnleggende allikevel, da han litt senere påpeker at det er ansvarsløst å arrangere folkeavstemninger før man er sikker på resultatet. Sammen med hans tidligere påstander, virker det heller som han deler den dobbeltmoralske holdningen som råder i dag, hvor det ikke finnes noen faste, idealistiske prinsipper for hvilke løsrivelser som kan forsvares.

Hvis det ikke finnes et flertall i Catalonia for løsrivelse, er ikke denne saken noe mer å diskutere. Dette finner man likevel ikke ut før man har hatt en skikkelig folkeavstemning hvor folket vet at resultatet blir akseptert og har noe å si. Spørsmålet er hva som skal skje hvis det faktisk er et flertall i Catalonia for løsrivelse. Hvis Catalonia ikke ønsker å være en del av Spania, hvorfor skal noen tvinge dem? Folkesuverenitetsprinsippet slår fast at statens myndighet utgår fra folket. Det samme bør også gjelde på andre nivåer: Den spanske statsmakten må utgå fra Catalonia og de andre delene av Spania. Å forsøke å opprettholde nasjonal enhet gjennom tvang, er en selvmotsigelse.

At vårt forhold til den rådende statsmakten skal ha noen betydning for hvilke løsrivelser vi kan støtte, er prinsippløst. Istedenfor å diskutere om nasjoner skal ha lov til å løsrive seg, bør vi diskutere hvilke betingelser som bør gjelde, for eksempel: Hva slags flertall bør kreves, og hvem skal ha stemmerett? Må det bevises at den nye staten utgjør en distinkt nasjonal enhet? Dette er selvfølgelig bare en liten del av det som må avklares ved en eventuell løsrivelse. Ingen skal påstå at det er enkelt å dele opp en stat, men man kan ikke avvise noe bare fordi det er vanskelig.

Annonse